Effektene ved bruk av kengurumetoden hos premature barn

Abstract

Bakgrunn: 15 millioner barn blir født prematurt hvert år. Rundt én million av disse dør som følge av komplikasjoner etter prematur fødsel. De siste årene er den såkalte kengurumetoden viet stor oppmerksomhet i forskningsmiljøer verden over. Metoden innebærer at barnet legges hud-mot-hud på mor eller fars bryst, for at barnet allerede fra fødselsøyeblikket skal føle nærhet. Metoden har vist seg å være et kostnadseffektivt tiltak, med svært gode helseeffekter for det premature barnet. På bakgrunn av dette har Verdens helseorganisasjon (WHO) endret sine retningslinjer for behandlingen av premature, og anbefaler nå øyeblikkelig hud-mot-hud-kontakt etter fødsel.

Hensikt: I denne oppgaven ønsker vi å se nærmere på ulike helseeffekter kengurumetoden har for det premature barnet, og hvordan metoden kan påvirke tilknytning og samspill.

Metode: Det ble utført et systematisk litteratursøk i fire ulike databaser. Fire kvantitative artikler og to kvalitative artikler ble analysert med utgangspunkt i Fribergs analysemodell. Resultatene fra de valgte artiklene, relevant litteratur og egne refleksjoner danner grunnlaget for besvarelsen.

Resultater: Hovedfunnene i samtlige artikler viser at bruk av kengurumetoden har store helseeffekter for det premature barnet. Bruk av kengurumetoden fremmer tilknytning, stabilisering av vitale parametere, gir lavere kortisolnivå og fremmer både den fysiske og den psykiske utviklingen hos barnet.

Nøkkelord: Hud-mot-hud, kengurumetoden, premature spedbarn, kortisolnivå, tilknytning, samspill, vitale parametere