Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKruke, Bjørn Ivar
dc.contributor.authorHalvorsen, Erik
dc.date.accessioned2023-03-31T08:49:37Z
dc.date.available2023-03-31T08:49:37Z
dc.date.issued2022-06
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3061349
dc.descriptionMaster's thesis in Risk management and societal safetyen_US
dc.description.abstractHvordan er norske industriområder sikret mot uønsket adgang gjennom perimetersikringer? Er norske industriområder tilstrekkelig sikret mot uønsket inntrenging og har man tilstrekkelig fokus på security, sikring mot villede uønskede handlinger? «Det var midt på natten mandag 21. september i 2020 at kvinnen fra Notodden og to menn tok seg inn på industriområdet i Gvarv i Midt-Telemark. De skal ha brukt en vinkelsliper for å skjære opp fem trafokiosker som tilhører Midt-Telemark Energi.» (Løsnæs, 2022). «Industribedriftene på Øra har sett seg kraftig lei på de mange innbruddene på området. I løpet av en 14-dagersperiode ble det loggført hele elleve innbrudd.» (Bolstad, 2014). «Natt til mandag måtte politiet ta hånd om to menn i 50-årene som hadde tatt seg inn på industriområde på Langstranda i Bodø. Dette meldte politiet i Nordland på Twitter like før klokken seks. I meldingen skriver politiet at de fant en kniv på den ene mannen.» (Stenbro, 2019). I henhold til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet er det slik at gapet mellom trusselen og sikkerhetsnivået i norske virksomheter og samfunnsfunksjoner øker, blant annet som følge av at bevisstheten og kompetansen om trussel- og risikobildet og hva som utgjør god nok sikkerhet er for svak. «Sikkerhetstiltakene er ikke dimensjonert for det reelle trusselbildet, eller innføres ikke raskt nok når nye sårbarheter oppstår» (Sikkerhetsmyndighet, 2022, s. 8). Er det slik at norsk industri har så stort fokus på safety hendelser og HMS at fokuset på security har blitt nedprioritert og er kunnskapen om security i norsk industri for liten? For å belyse dette har jeg i denne studien jobbet med å besvare følgende problemstilling ved et større industriområde i Norge: «Hvordan er påliteligheten til perimetersikringen rundt Industriområdet?» For å utdype denne problemstillingen har jeg utviklet følgende tre forskningsspørsmål som vil være med på å belyse problemstillingen: 1. «Hva slags barrierer etableres for å ivareta perimetersikringen?» 2. «Hvordan er informasjonsflyten blant samvirkerne som opprettholder barrierene?» 3. «Hva truer påliteligheten til dagens perimetersikring?» Metoder brukt i studien er dokumentanalyse, aktiv informantintervjuing, deltakende observasjoner og innhenting av relevant teori. Sentrale begreper er perimetersikring, barrierer, latente forhold og hull i barrierer. Noen av teoriene benyttet for å belyse dette er følgende. Haddon (1980) snakker i sin barrieremodell om barrierer som tette vegger mellom en trussel og en verdi. Stranden (2019) sitt sikringstrekløver, hvor Mennesket, Organisasjon og Teknologi hvor barrierer inngår. Turner (1976) sitt informasjonsprossesseringsperspektiv hvordan dette kan være med på å påvirke organisasjoner og mulige uønskede handlinger. Sklet (2006) deler opp barrierer i Barrieresystem, Barriereelement og Barrierefunksjon. Reason (2016) sin Swiss-cheese-modell som sier at det i alle barrierer kan finnes hull eller latente forhold. Funn viser at det ikke er forsterking i barrierene ved forhøyet trusselnivå mot Industriområdet. Industriområdet har samlet ansvaret for safety og security under en stilling. Funn fra teori og dokumentasjon, blant annet fra Statoil sin granskingsrapport «The In Amenas attack» fra 2013, viser at dette kan være en uheldig kombinasjon av roller og man bør i organisasjonen søke å dele safety og security inn i to likestilte ansvarsområder. Det blir ikke satt i gang søk etter inntrengere dersom man oppdager hull i perimetersikringen. Man tetter hullet uten at det blir gjort forsøk på å finne, eller varslet om eventuelle inntrengere. Det er adgangskontroll som registrerer ansatte inn på, men ikke ut av Industriområdet. Dette kan føre til personell som kan oppholde seg på Industriområdet over lang tid og da ha tid til å planlegge, forberede og gjennomføre anslag. Man ser behov for videre forskning. Studien viser det er forhold rundt perimetersikringens pålitelighet som bør jobbes videre med. Hva er rett nivå for en perimetersikring av et industriområde, sett opp imot de verdier man ønsker å sikre? Hva er hensiktsmessig sikkerhet for et industriområde, som hindrer uønsket inntrenging, men som allikevel gjør det effektivt å drifte daglige inn og utpasseringer av leveranser, ansatte og besøkende? For at dette videre skal forskes på krever dette dedikerte security kyndige ansatte som har denne oppgaven som sin hovedprioritet, og ikke i tillegg til fokus på safety relaterte arbeidsoppgaver.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesStudentoppgave/UIS-TN-ISØP/2022;
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsamfunnssikkerheten_US
dc.subjectrisikostyringen_US
dc.subjecttrusselbildeen_US
dc.subjecttrusselaktøreren_US
dc.subjectsafety managementen_US
dc.subjecttilsiktede uønskede handlingeren_US
dc.subjectsecurityen_US
dc.subjectperimetersikringen_US
dc.subjectsikkerhetskulturen_US
dc.subjectberedskapen_US
dc.subjectrisk managementen_US
dc.titleHvordan er påliteligheten til perimetersikringen rundt Industriområdet?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (TN-ISØP) [1411]
    Master- og bacheloroppgaver i Byutvikling og urban design / Offshore technology : risk management / Risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : industriell økonomi / Teknologi/Sivilingeniør : risikostyring / Teknologi/Sivilingeniør : samfunnssikkerhet

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal