Det dokumentariske portrettet som dialog

Abstract

Det overordnede temaet for denne artikkelen er portrettet som dokumentarsjanger, nærmere bestemt relasjonen mellom dokumentarfilmskaperen og den som portretteres, og sekundært også relasjonen til publikum. Det er kunstnerportrettet som sjanger som trekkes fram og drøftes som case, forankret i filmen Rødt speil, et portrett av maleren Kjell Pahr Iversen. Metodisk bygger artikkelen på en selv- eller auto-etnografisk tilnærming. Det er forskning på egen kunstnerisk praksis der erfaringene og arbeidsmetoden til regissøren samt analyse av hvordan dette kommer til uttrykk i selve filmen. Arbeidsmetoden er basert på dialog, og denne innebærer også store etiske utfordringer.