| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn.
En jevn økning innleggelse av eldre i Norge krever avansert kompetanse og mer helsepersonell kapasitet. Flere av disse pasientene er deliriøse og krever mer kompetanse og oppfølging. Mange undersøkelse viser at en deliriøs tilstand som ikke utredes og behandles har svært høy dødelighet, 25-50 % hos eldre pasienter (Dramsdahl, 2001, s. 8). Som sykepleiere har vi ansvar for å vurdere og dokumentere tilstanden og gjør det best for å hjelpe og forebygge pasientens tilstand tidlig.
Hensikt
Hensikt med denne oppgaven er å identifisere opplevelse av eldre deliriøse pasienter og sykepleiers utfordring for å forbygge, behandle og støtte delirisk pasienter som er innlagt på sykehuset.
Metode
Data grunnlaget er basert på foreliggende litteratur. Vi har brukt Fribergs metode for å analyse av fire artikler. Vi har sammenlignet disse med hverandre og identifiserte hovedfunnene i studien.
Resultat
Resultatene viser at eldre pasienter opplever frykt og følte seg redde når de var deliriske, virkelig og uvirkelighet opplevelse og behov for oppfølging etter delirium. Det viser også sykepleiers behov for mer kunnskap og ferdigheter. I tillegg identifiserte resultatene mangel på rutiner, mindre prioritering, arbeids belastning, påvirkning av sykehus kultur og sosial innflytelse, og behov for pasient og pårørende samtale etter delirium.
Konklusjon
Sykepleieres manglende kunnskap og ferdigheter er de faktorene som påvirket eldre pasienters opplevelse i løpet av sykehusopphold. For at eldre deliriske pasienter skal få den gode omsorgen og bedre pasientsikkerhet, må sykepleierne ha god samhandlingskompetanse, god kommunikasjonsferdighet, kunnskaper og ferdigheter i forhold til kartleggings verktøy samt; gode rutiner og samarbeid inne og utenfor sykehuset. | |
