Bruk av håndholdt ultralyd av intensivsykepleiere: en systematisk litteraturoversikt

Abstract

Hensikt: Utforske om intensivsykepleiere/annet helsepersonell nøyaktig kan utføre og tolke kardiale – og pulmonale målrettede ultralydbilder, samt hva innholdet og utførelsesmetoden i opplæringsprogrammene laget for å undervise intensivsykepleiere / annet helsepersonell i å utføre og tolke målrettede ultralydbilder var. Metode: En systematisk litteraturoversikt av ni kvantitative studier. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Resultat: To hovedtemaer ble identifisert fra tematisk analyse: 1) strukturen i utdannings- og opplæringsprogrammene og 2) kvalifisert og kyndig utførelse av målrettet ultralyd. Utdannings- og opplæringsprogrammene inneholdt nettbaserte forelesninger, forelesninger med oppmøte og praktisk opplæring, og varigheten på disse varierte fra 90 minutter til 4 timer. Kunnskapsnivået til deltakerne ble evaluert med muntlige tilbakemeldinger fra ekspert eller en skriftlig prøve. Ved vurdering av pleuravæske, perikardvæske og påvisning av B-linjer, viste intensivsykepleierne/annet helsepersonell høy sensitivitet og spesifisitet sammenlignet med eksperter etter en kort opplæringsperiode. Resultatene indikerer at mer opplæring er nødvendig for å øke påliteligheten og samsvar med ekspert ved vurdering av inferior vena cava. Konklusjon: Intensivsykepleiere/annet helsepersonell kan, etter en kort opplæringsperiode, utføre og tolke kardiale – og pulmonale målrettede ultralydbilder på en akseptabel og pålitelig måte. Med et godt opplæringsprogram kan målrettet ultralyd brukes av intensivsykepleiere som et mer kontinuerlig hemodynamisk overvåkningsverktøy, og kan dermed bidra til å forbedre pasientsikkerheten og redusere komplikasjoner hos pasienten. Nøkkelord: Målrettet ultralyd, håndhold ultralyd, fokusert ultralyd, sykepleier, annet helsepersonell, inferior vena cava, b-linjer, pleuravæske, perikardvæske, oppgaveglidning.

Aim: To summarize information about the possibility of intensive care nurses accurately performing and interpreting point-of-care cardiac and lung images, and the content and delivery mode of the education and training programmes designed to educate intensive care nurses / non-physicians to perform and interpret point-of-care ultrasound. Methods: A systematic restricted review of nine quantitative studies. The data were analysed by the means of thematic analysis. Results: Two main themes were derived from thematic analysis: 1) structure of the education and training programmes, and 2) qualified and skilled performance of point-of-care ultrasound. The content of the education and training programmes was online lectures, in-person lectures and hands-on training. The duration ranged from 90 minutes to 3 hours. Participants’ knowledge was evaluated with expert feedback or an evaluation test. When assessing pleural effusion, pericardial effusion and detecting B-lines, ICU nurses/non-physicians demonstrated a high sensitivity and specificity compared to expert reviewer after a short training period. Results indicate that more training is needed in inferior vena cava examinations to enhance reliability and improve the level of agreement with expert reviewer. Conclusion: Intensive care nurses/non-physicians can, after a short training period, adequately acquire and interpret point-of-care ultrasound scans using a handheld ultrasound device in a valid and reliable way. With proper training and education point-of-care ultrasound can be used by intensive care nurses/non-physicians as a more continuous and personalized hemodynamic monitoring tool and can improve patient safety and decrease complication rates. Keywords: point-of-care ultrasound, handheld ultrasound device, focused ultrasound, nurse, non-physicians, inferior vena cava, b-lines, pleural effusion, pericardial effusion, task-shifting.