Vurdering av smerte hos pasienter med kognitiv svikt på postoperativ avdeling -en forenklet kunnskapsoppsummering

Abstract

Bakgrunn: Verdens befolkning blir eldre og stadig flere eldre mottar ulik form for kirurgi. Risikoen for at disse pasientene har en form for kognitiv svikt, er større enn hos yngre pasientgrupper. Fare for utvikling av postoperativ delir øker også med pasientens alder. Ved kognitiv svikt er ikke alltid pasienten i stand til å uttrykke at de er smertepåvirket.

Hensikt: Å bidra til økt kunnskap om tema ved å gjøre en forenklet kunnskapsoppsummering om smertevurdering av pasienter med kognitiv svikt på postoperativ avdeling. Det er og et mål å kunne anbefale ett smertevurderingsverktøy til bruk i denne settingen.

Metode: Vi har gjennomført en forenklet kunnskapsoppsummering i form av Restricted review. Søk ble gjennomført i Embase, CINAHL, Ovid MEDLINE (R) ALL og British Nursing Index. Søkene resulterte i 789 antall artikler og 10 kvantitative studier ble inkludert.

Resultat: Smertevurdering hos pasienter med kognitiv svikt på en postoperativ avdeling kan beskrives som en vanskelig oppgave. Selvrapportering av smerte er den sikreste metoden når smerte skal vurderes, også hos pasienter med kognitiv svikt. Når pasienten ikke er i stand til å selvrapportere smerte brukes observasjon. Det finnes flere smertevurderingsverktøy som brukes både ved selvrapportering og observasjon, disse verktøyene har ulike svakheter. Utilstrekkelig smertevurdering kan gi ulike konsekvenser.

Konklusjon: Når smerte skal vurderes hos pasienter med kognitiv svikt bør det alltid forsøkes selvrapportering. Dersom selvrapportering ikke er mulig, kan ett observasjonsverktøy tas i bruk. Det er behov for ytterligere forskning på effekt og pålitelighet av disse for å kunne gi anbefaling om ett konkret smertevurderingsverktøy som vil være til støtte for intensivsykepleier i arbeidet.

Bacground: The world's population is aging, and an increasing number of older individuals are undergoing surgery. The risk of these patients having a cognitive impairment is greater than in younger patients. The risk of developing postoperative delirium also increases with the patient's age. In cases of cognitive impairment, the patient may not always be able to express their experiencing pain.

Purpose: To provide a simplified summary of knowledge about pain assessment of patients with cognitive impairment in a postoperative setting, contribute to increase awareness of the topic. And give a recommendation on a pain assessment tool for use in this setting.

Method: We conducted a simplified knowledge summary in the form of a restricted review. Searches were conducted in Embase, CINAHL, Ovid MEDLINE (R) ALL, and British Nursing Index. The searches resulted in 789 articles, and 10 quantitative studies were included.

Results: Pain assessment in patients with cognitive impairment in a postoperative setting can be a challenging task. Self-reporting of pain is the most reliable method when assessing pain, even in patients with cognitive impairment. When the patient is unable to self-report pain, an observation tool is used. There are several pain assessment tools used for both self-reporting and observation, these tools present different challenges. Inadequate pain assessment can result in different consequences.

Conclusion: When assessing pain in patients with cognitive impairment, self-reporting should always be attempted first. If self-reporting is not possible, an observational tool can be used. Further research is needed on the effectiveness and reliability of these tools. So that it is possible to provide a recommendation for a specific pain assessment tool that will support the intensive care nurse in their work.