Ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn: Intensivsykepleieres erfaringer

Abstract

I 2021 sto barn under 18 år for 4,8% av alle intensivopphold i Norge. I store deler av Norge finnes det ikke egen barneintensivavdeling, kun en nyfødtintensiv og generell intensivavdeling. Dette innebærer at kritisk syke barn ivaretas på generell intensivavdeling der det er overvekt av voksne pasienter. Intensivsykepleierne skal ivareta barnet, men også foreldrene. Hensikten med studien var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaring rundt ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn innlagt ved generell intensivavdeling. Det var ønskelig å oppnå en bedre forståelse for intensivsykepleieres personlige og faglige tilnærming i møte med pårørende. Ved å belyse emnet som vi så på som viktig i utøvelse av intensivsykepleie, hadde vi et håp om at andre nyutdannede intensivsykepleiere eller sykepleiere som ikke hadde erfaring med pårørende til pasientgruppen kunne dra nytte av studien. Problemstillingen var: Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med ivaretakelse av pårørende til kritisk syke barn ved en generell intensivavdeling? Studiens metode var et kvalitativt eksplorerende forskningsdesign, utført i form av to semistrukturerte fokusgruppeintervju med seks intensivsykepleiere per gruppe. I analysering av datamaterialet ble det benyttet kvalitativ innholdsanalyse. To temaer ble identifisert: Å by på seg selv på godt og vondt i møte med pårørende, og ønske om å strekke til sett opp mot tilgjengelige ressurser. Hovedresultatene i studien var evnen til å se pårørende, medmenneskelighet, tilpasset kommunikasjon, tilstedeværelse som trygghet, pårørende som ressurs og utfordring, ressursavhengig ivaretakelse, etiske overveielser, å være i forkant og gi faglig trygghet i rollen som intensivsykepleier.

In 2021, children under the age of 18 accounted for 4.8% of all intensive care stays in Norway. In Norway, there are few separate pediatric intensive care unit, only a neonatal intensive care unit and a general intensive care unit. This means that critically ill children are looked after in a general intensive care unit where there is a predominance of adult patients. The intensive care nurses looks after the child, but also the parents. The purpose of this study was to gain insight into intensive care nurses' experience of caring for parents of critically ill children admitted to a general intensive care unit. It was desirable to achieve a better understanding of intensive care nurses' personal and professional approach in meeting parents. By elucidating the subject which we saw as important in the practice of intensive care nursing, we hoped that other newly qualified intensive care nurses or nurses who had no experience with relatives of the patient group could benefit from the study. Task approach: What experiences do intensive care nurses have with looking after relatives of critically ill children in a general intensive care unit? The study's method was a qualitative exploratory research design, carried out in the form of two semi-structured focus group interviews with six intensive care nurses in each group. In analyzing the data, qualitative content analysis was used. Two themes were identified: To offer oneself for better or for worse in meetings with relatives, and the desire to reach out against available resources. The main results of the study were the ability to see relatives, humanity, adapted communication, presence as security, relatives as a resource and challenge, resource-dependent care, ethical considerations, being at the forefront and provide professional security in the role of intensive care nurse.