| dc.description.abstract | Bakgrunn
Personer som kontakter nødetatene som følge av psykiske lidelser er økende, og oppdrag til
denne pasientgruppen utgjør en betydelig del av ambulansepersonells arbeid. Det kan være
utfordrende for ambulansepersonell å møte pasientene som følge av begrenset kunnskap og
erfaring. I noen tilfeller kan bruk av tvang være nødvendig for å ivareta pasientens liv og
helse, og dette kan medføre både etiske og juridiske utfordringer. Det har gjennom noen år
blitt utviklet og utprøvd egne responssystemer for å møte pasienter med psykiske lidelser i
ulike deler av verden. Norske modeller finnes i dag i Bergen og Stavanger. Et av målene med
psykiatriambulansene er å redusere involvering av politi i møte med pasienter med psykiske
lidelser.
Hensikt
Hensikten med oppgaven er å undersøke om psykiatriambulansen kan bidra til å redusere
bruk av fysisk tvang i møte med pasienter med psykiske lidelser. Ønsket er at oppgaven i
tillegg kan bidra til utvidet kunnskap og forståelse, samt medføre interesse for videre
forskning innen temaet.
Metode
Oppgaven er en litteraturstudie. Fem forskningsartikler som omhandler pasienters og
personells erfaringer med psykiatriambulanser i Sverige, Nederland og en lignende modell i
England har blitt analysert for å besvare oppgavens problemstilling. De valgte studiene har i
hovedsak benyttet kvalitativ metode til informasjonsinnhenting.
Resultater
Gjennomgangen av forskningslitteraturen resulterte i fem hovedkategorier: Kunnskap og
erfaring, kommunikasjon og pasientmedvirkning, følelse av trygghet, tilgang til journal og
medikamenter og opplevelser med politi og ordinær ambulanse. Resultatene viser
nesten kun positive erfaringer med psykiatriambulansene, og peker i retning av at
psykiatriambulansen kan bidra til å redusere bruk av fysisk tvang i møte med pasienter med
psykiske lidelser prehospitalt. | |