| dc.description.abstract | Bakgrunn
Sepsis er forbundet med høy dødelighet. Tidlig antibiotikabehandling er viktig for overlevelse, men mange sepsispasienter mottar ikke antibiotika tidsnok. Enkelte ambulansetjenester i Norge gir derfor antibiotika prehospitalt. Hvorvidt denne behandlingsmetoden bør utvides til andre helseforetak er usikkert.
Hensikt
Hensikten med denne bacheloroppgaven er å gjennomføre en systematisk litteraturstudie for å vurdere om pasienter med mistenkt sepsis bør motta antibiotikabehandling prehospitalt.
Metode
Jeg benyttet systematisk litteraturstudie som metode, og foretok litteratursøk i PubMed, CENTRAL og CINAHL. Jeg inkluderte fagfellevurderte randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier publisert fra 2016, som omhandlet prehospital antibiotikabehandling til voksne sepsispasienter. Studier med en kontrollgruppe måtte sammenligne prehospital antibiotikabehandling med standard behandling. Resultatene ble sammenfattet ved narrativ syntese. Forskningsartiklene ble kvalitetsvurdert ved hjelp av Helsebibliotekets sjekklister.
Resultater
Ni studier ble inkludert i litteraturstudien; én randomisert kontrollert studie, fem observasjonsstudier og tre pilotstudier. Mens tre av observasjonsstudiene fant redusert letalitet og kortere intensivopphold, viste ikke den randomiserte kontrollerte studien dette. Det ble imidlertid observert færre reinnleggelser. 72–99 % av pasientene som fikk prehospital antibiotikabehandling hadde sepsis eller infeksjon. Det var god etterlevelse av prosedyren. Forekomsten av kontaminerte blodkulturer varierte fra 2,1–9,8 %. Det ble rapportert få bivirkninger hvorav ingen alvorlige.
Hovedkonklusjoner
Prehospital antibiotikabehandling ser ut til å være trygt og gjennomførbart, men medfører sannsynligvis flere kontaminerte blodkulturer. Denne litteraturstudien gir ikke evidens for noen betydelig reduksjon i letalitet eller morbiditet. Det ser ikke ut til å være grunnlag for å anbefale prehospital antibiotikabehandling på generell basis, men det kan være aktuelt i ambulansetjenester med lange transportavstander, spesielt ved septisk sjokk. | |
