| dc.description.abstract | Innsiderisiko har ikke tidligere fått så stort fokus verken fra politisk hold eller gjennom media, som i tiden etter Russlands invasjon av Ukraina februar 2022. Det har medført et økt fokus på personellsikkerhet, også utenfor sikkerhetslovens virkeområde. I mai 2023 leverte NSM Sikkerhetsfaglig råd for et motstandsdyktig Norge mot 2030. Rapporten trekker frem behov for nasjonal forskning knyttet til innsiderisiko. I tillegg påpekes det at ugradert sensitiv informasjon er et enklere mål for trusselaktører, enn informasjon som er gradert i henhold til sikkerhetsloven. Det anbefales derfor at det utredes hjemmelsgrunnlag for bakgrunnssjekker i virksomheter hvor det er behov for å vurdere om personell er skikket, men som ikke skal klareres i henhold til sikkerhetsloven.
I denne kontekst er kraftsektoren særlig interessant å studere. Parallelt med utarbeidelse av nåværende sikkerhetslov som trådte i kraft i 2019, ble det innført endringer i kraftberedskapsforskriften § 6-7 om personkontroll. Formålet med endringene er å begrense hvilke personer som skal ha tilgang til verdier av vesentlig betydning i kraftsektoren, basert på vurdering av kandidaters egnethet før ansettelse. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling undersøkt: Hvilke føringer gir gjeldende regelverk og retningslinjer for å redusere risiko for ansettelse av potensielt bevisste innsidere i virksomheter i kraftsektoren? Problemstillingen besvares gjennom en kvalitativ innholdsanalyse. De empiriske dataene bestående av norske myndigheters lovverk og veiledere, er studert gjennom et teoretisk rammeverk.
Funn har vist at operasjonalisering av føringene innebærer individuelle risikovurderinger forbundet med stor grad av usikkerhet. Til tross for at usikkerhet utgjør et sentralt element, er ikke dette belyst i gjeldende regelverk og veiledere. Det konkluderes med at eksisterende regelverk og retningslinjer er lite anvendelige for å realisere intensjonen om å avvise uegnede kandidater i kraftsektoren. Kompleksitet og usikkerhet gjør at ansvaret som er lagt til virksomhetene er utfordrende å forvalte alene. Bearbeiding av lov og retningslinjer bør ta høyde for psykologiske egenskaper og nasjonale forhold, og utforske alternativer til økt bakgrunnssjekk og kontroll av historisk atferd. | |