Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSkotnes, Ruth Østgaard
dc.contributor.authorHommo, Astrid Irene Gardsteig
dc.date.accessioned2023-08-31T15:51:35Z
dc.date.available2023-08-31T15:51:35Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uis:inspera:137205364:70009260
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3086702
dc.description.abstractI 2017 kartla Energi Norge sikkerhetskulturen i kraftnæringen i Norge, og funn viser at sikkerhetskulturen vurderes å være bedre enn i sammenlignbare bransjer i Norden. Selv om sikkerhetskulturen er god, er det funnet noen forbedringsområder, deriblant synlig ledelse og en felles oppfattelse av risiko blant ledere og ansatte. Bransjen har vært rigget for drift over lengre tid, men mindre for prosjekter. Formålet med denne studien var å finne ut om det var forskjell på sikkerhetskultur i drift og prosjekt i en større organisasjon i kraftbransjen. Oppgaven benyttet en kvalitativ metode med mellomledere og fagarbeidere som informanter i en utvalgt organisasjon. Det ble utført 16 semistrukturerte intervju som et dybdedykk i organisasjonen. Spørsmålene i intervjuene ble tematisert etter sikkerhetskultur, synlig ledelse og risikopersepsjon. I hovedsak ble Reason (1997) sin teori om sikkerhetskultur benyttet som teoretisk rammeverk. I tillegg ble Energi Norge sin rapport om sikkerhetskultur i kraftnæringen i Norge (Skotnes, Kines, & Holte, 2017) benyttet som støttende forskning, men også supplert av annen tidligere forskning. Resultatet viste mange kjennetegn fra Reason sin teori på de ulike subkomponentene i en sikkerhetskultur; rapporterende, rettferdig, fleksibel og lærende kultur. Funn viste at det var god villighet til å rapportere, rettferdig behandling og ikke frykt for skyld, god tilpasningsdyktighet og en god måte å dele informasjon på i både drift og prosjekt. I prosjekt ble det erfart at det ble lett mer aktivt etter feil og forbedringer og at det var en større enighet om sikkerhetskulturen mellom leder og fagarbeider. Det kunne ikke rapporteres helt anonymt i enten drift eller prosjekt. Avvikssystemet opplevdes også lite transparent hos både drift og prosjekt. Det var en generell oppfattelse på at helse, miljø og sikkerhet (HMS) var mer satt på dagsorden i prosjekt, med dedikert HMS personell og hyppigere møter. Planlegging av mindre jobber i drift kunne til tider utebli. I drift ble det etterlyst mer synlig ledelse, det var et ønske fra både mellomlederne selv og fagarbeiderne. Risikopersepsjon opplevdes relativt likt hos mellomledere og fagarbeidere. Risikokompensasjon var en gjennomgående opplevelse av risiko hos de fleste informantene. Studien konkluderer med at sikkerhetskulturen er god og relativt lik i drift og prosjekt i organisasjonen, noe bedre i prosjekt med en liten margin. Selv mye av studien stort sett kan støttes av tidligere forskning, kan det likevel følges opp med lignende undersøkelser i sammenlignbare organisasjoner for å se om funn kan generaliseres.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleEr det forskjell på sikkerhetskultur i drift og prosjekt i en større organisasjon innen kraftbransjen?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel