Selvstendighet i omsorgsboliger

Abstract

I denne studien har vi sett nærmere på hvordan et Recoverystøttende miljøarbeid kan bidra til å fremme selvstendighet blant beboere i døgnbemannede omsorgsboliger. Brukergruppen vi har tatt for oss har vært personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer. I samarbeid med en norsk kommune (videre omtalt som samarbeidskommunen), nærmere bestemt enheten for rus og psykisk helsehjelp for voksne, har jeg sett nærmere på tre omsorgsboliger innenfor rus og psykiatri, og undersøkt hvordan de ansatte jobber Recoveryorientert og hvordan dette bidrar til å fremme selvstendighet. Studien har en kvalitativ tilnærming hvor det har blitt gjennomført både dybdeintervjuer og fokusgrupper for å samle inn data.

Resultatene fra denne studien viser hvordan de ansatte måtte balansere mellom hjelp og støtte som bidro til selvstendighet, og hjelp og støtte som kunne bidra til avhengighet. En viktig del i dette arbeidet var å sette grenser og ansvarliggjøre beboerne. Det kom også frem hvordan rammer og rutiner som personalet opprettholder er avgjørende for at beboerne skal kunne være mer selvstendige. Det å være en støttene part som bidrar til selvstendighet viste seg å være en av de ansattes viktigste roller. Dette innebar å se på beboerne som eksperter på sitt eget liv, akseptere forskjeller, støtte dem i mål og valg, og ha tro og håp. En viktig del av det Recoveryorienterte arbeidet ble dermed å gi ansvaret til beboerne og ha tro på at de skulle klare å mestre store deler av livet på egenhånd. Samtidig som personalet var tilgjengelig med støtte og hjelp når det trengtes.

In this study, we have taken a closer look at how Recovery-oriented practice can contribute to promoting independence among residents with substance abuse and/or mental health challenges living in supported housing. In collaboration with a Norwegian municipality (referred to as the collaborating municipality), more specifically the unit for substance abuse and mental health care for adults, I have taken a closer look at three supported housing units and researched how the employees work in a Recovery-oriented manner and how this contributes to promoting independence. The study has a qualitative approach where both in-depth interviews and focus groups have been conducted to collect data.

The results from this study show how the employees had to balance between help and support that contributed to independence and help and support that could contribute to dependence. An important part of this work was to set boundaries and make the residents responsible for their own lives. It also revealed how the framework and routines maintained by the staff are crucial for enabling the residents to become more independent. Being a supportive party that contributes to independence turned out to be one of the employees' most important roles. This meant seeing the residents as experts in their own lives, accepting differences, supporting them in their goals and choices, and having faith and hope. An important part of the Recovery-oriented work thus became giving responsibility to the residents and trusting that they would be able to master large parts of their lives on their own. At the same time, the staff was available with support and help when needed.