Recovery-orientert lavterskeltilbud - døråpner til sosial støtte og tilhørighet

Abstract

Bakgrunn: Flere studier viser at mangel på sosial støtte og tilhørighet er et utbredt problem blant mennesker med rus og psykiske lidelser. Regjeringen etterlyser tiltak som kan bidra med sosial støtte. Recovery-orientert lavterskeltilbud (ROL) er et kommunalt lavterskeltilbud som bistår innbyggerne med å finne meningsfulle aktiviteter, og nettverksarbeid. Formål: Hensikten med studien var å utforske hvilke erfaringer innbyggerne hadde med oppfølging fra ROL, og om det var et nyttig tiltak som styrket deres opplevelse av sosial støtte og tilhørighet. Metode: Studien baserte seg på et kvalitativt design med en fenomenologisk hermeneutisk metodologi. For å undersøke problemstillingen ble seks semistrukturerte intervju gjennomført. Deltakerne representerte fordeling i kjønn og alder, samt ulike utfordringer og behov. Resultat: Studiens funn viste at deltakernes hverdag før ROL bar preg av lite innhold, sosiale begrensninger, samt negative erfaringer med hjelpeapparatet. Gjennom oppfølging fra ROL erfarte de støtte, å bli sett og å styre egen prosess. Videre på nye arenaer erfarte deltakerne utvikling, tilhørighet eller sosial tilknytning. Konklusjon: I lys av Honneths anerkjennelsesteori ble deltakernes erfaringer forstått som anerkjennelse og recovery-støtte. Studiens funn antydet at anerkjennelse i møte med ROL og de nye arenaene var en forutsetning for at deltakerne opplevde sosial støtte og tilhørighet. ROL fremstod som et nyttig tiltak for å redusere ensomhet, og foreslås implementert i andre kommuner.

Nøkkelord: Sosial støtte, tilhørighet, anerkjennelse, erfaringskonsulenter

Background: Previous research has pointed out that people with substance abuse and mental illness often lack social support and a sense of belonging. The Norwegian government calls for measures that can provide social support and reduce loneliness. Recovery-oriented low-threshold (ROL) is a municipal low threshold service, that helps citizens to find meaningful activities and networking.

Aim: The purpose of this study was to explore participants’ experiences with follow-up from ROL, and whether it was a useful measure that strengthened their experience of social support and belonging.

Method: The study was based on a qualitative design with a phenomenological hermeneutic methodology. To investigate the research questions, six semi-structured interviews were conducted. The participants represented gender and age distribution, as well as different challenges and needs.

Results: The study's findings showed that the participants' daily life before ROL was characterized by social limitations and negative experiences with health services. Through ROL, they experienced support, being seen and managing their own process. Furthermore, the participants experienced growth, belonging or social connection, in new environments.

Conclusion: The participants’ experiences were interpreted as recognition and recovery support in light of Honneth's theory of recognition. The study's findings suggested that recognition is necessary for the participants to experience social support and belonging. ROL appears to be a useful measure to reduce loneliness and is suggested to be implemented in other municipalities.

Keywords: Social support, belonging, recognition, peer support