| dc.description.abstract | Trusselbildet er i dynamisk og konstant endring som et resultat av blant annet teknologisk utvikling, digitalisering og sikkerhetspolitiske tilstander.
I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan cybertrusler har påvirket organisasjonsstrukturer i vann- og avløpssektoren i Norge over en periode på 10 år. Vann- og avløpssektoren er ansvarlig for drift av kritisk infrastruktur og forvalter livsviktige samfunnsfunksjoner. I kjølvannet av pandemi og konflikt i Europa, har trendene i cyberdomenet rettet blikket mot kritisk infrastruktur som aktuelle angrepsmål, da det blant annet bidrar til svekkelse av andre styresmakter og gir grobunn for påvirkning i statlige beslutningsprosesser. Internasjonale angrep mot vannverk, gjør at også Norge sperrer øynene opp for at det også kan skje i norsk sektor.
For å besvare problemformuleringer, er det benyttet et kvalitativt forskningsdesign i form av dokumentstudier og intervju. Dokumentstudiene omfavner sentrale nasjonale sikkerhetsaktørers trusselvurderinger og risikobilder, samt forskningsrapporter fra VA-bransjen. Informantene i intervjuene er et utvalg nøkkelpersoner fra kommuner og underleverandører av IKT-tjenester til VA-sektoren.
De empiriske funnene viser til flere organisatoriske endringer i strukturer som følge av økt forekomst av cybertrusler. Trusselbildet er med tiden blitt mer nyansert mot kritisk infrastruktur, noe som gir nye krav og retningslinjer for sektoren. Ved å se de organisatoriske endringene i lys av pentagonmodellen og systemteoretiske perspektiver, vises cybertruslenes påvirkningskrefter både i de ulike delene av organisasjoner, så vel som organisasjoner som helhet.
De viktigste funnene konkluderer med strukturelle endringer i form av økt fokus på opparbeidelse av digital sikkerhetskultur, fokus på målrettet risikostyring, økt behov for og økt grad av interaksjon mellom aktører i bransjen, samt satsning på ny teknologi og digitalisering av prosess-systemer. | |
