| dc.description.abstract | De siste årene har utvidelse av petroleumsvirksomhet i Barentshavet vært et omdebattert tema, parallelt med debatten om å tilpasse seg de globale klimaendringene og sikre en bærekraftig utvikling. Wisting feltet er et planlagt oljefelt i Barentshavet som har skapt et stort samfunnsengasjement hos en rekke aktører, hvor både petroleumsforkjempere og petroleumsmotstandere har argumentert for sine posisjoner i media. Jeg har gjennomført en undersøkelse av debatten i perioden fra 1. Januar 2020 da Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene (Meld. St. 20 (2019-2020)) ble utgitt, til 26. Januar 2023 etter at utsettelsen om investeringsbeslutningen ble tatt. I løpet av denne tidsperioden har Equinor utgitt en konsekvensutredning og en tilleggsutredning med formål om å øke kunnskapsnivået om det særlig verdifulle og sårbare området, som en del av beslutningsprosessen. Jeg har utarbeidet et analytisk rammeverk hvor jeg kombinerer kritisk diskursanalyse med elementer fra beslutningsteori innen Risk Governance, samtidig som jeg inkluderer klimarisiko som en risikoanalytisk tilnærming til forståelsen av Wisting feltet. Ved å benytte meg av dette analytiske rammeverket ønsket jeg å undersøke hvordan klimarisiko blir forstått av de ulike aktørene i debatten, samt hvordan debatten virker inn på beslutningsprosessen om Wisting feltet. På bakgrunn av dette utformet jeg følgende overordnede problemstilling:
Hvordan blir debatten om Wisting feltet påvirket av forskjellige forståelser av klimarisiko?
Datagrunnlaget i analysen inkluderer 75 avisartikler hentet fra mediearkivet Atekst, Equinor sin konsekvensutredning med tilhørende fem rapporter, Equinor sin tilleggsutredning, og høringsuttalelser knyttet til både konsekvensutredningen og konsesjonssøknaden om kraft fra land til Wisting. I tillegg inkluderer datamaterialet mitt næringspolitiske rapporter og analyser, hvor «eksterne aktører» vurderer risikoen og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten med Wisting feltet. På bakgrunn av datagjennomgangen og det analytiske rammeverket mitt så presenterte jeg seks ulike representasjoner som etablerte seg i undersøkelsesperioden. Med utgangspunkt i debatten og representasjonene så fremkom det to ulike forståelser av klimarisiko tilknyttet petroleumsaktivitet på Wisting feltet i Barentshavet. Jeg identifiserte deretter to diskurser som kunne illustrere de to ulike virkelighetsoppfatningene som var etablert av aktørene i debatten, altså deres klimarisikoforståelse. De to diskursene jeg utledet heter «grønn vekst og miljøvern» og «oljevelferd og næringsutvikling». I «grønn vekst og miljøvern diskursen» så har aktørene en konstruktivistisk klimarisikoforståelse som vektlegger konsekvensene og usikkerheten tilknyttet Wisting feltet. Bærerne av denne diskursen har en tydelig føre-var tankegang og fremmer argumenterer som peker på den høye klimarisikoen, som er i konflikt med prinsippet om bærekraftig utvikling. På bakgrunn av dette ansees Wisting feltet som uakseptabelt. «Oljevelferd og næringsutvikling diskursen» har en realistisk tilnærming til risiko som vektlegger at sannsynligheten er lav for uønskede hendelser som medfører lave konsekvenser, som betyr at Wisting er et forsvarlig og akseptabelt oljefelt. Bærerne av denne diskursen anser derfor klimarisikoen som lav og at Wisting feltet er bærekraftig for næringsutviklingen i Nord-Norge. Føre-var tankegangen brukes kun i denne diskursen for å støtte opp om beslutnings – og kunnskapsgrunnlaget som indikerer en lav klimarisiko.
I studien har jeg integrert det diskursanalytiske perspektivet, med utgangspunkt i Faircloughs analytiske modell (2003), med Renn (2008) sin Risk Governance modell for å få innsikt i hvordan debatten har virket inn på beslutningsprosessen tilknyttet Wisting feltet. Figuren jeg har utarbeidet illustrer at beslutningsprosessen er like mye en del av debatten om Wisting feltet, som at debatten kontrollerer og påvirker beslutningsprosessen. Beslutningsprosessen blir påvirket av hvordan forskjellige sosiale strukturer i samfunnet og sosiale begivenheter, gjennom aktørenes ytringer, formidles av sosial praksis som kontrollerer og selekterer hva som blir sagt og usagt i debatten. Debatten om Wisting, som en sosial begivenhet, setter forutsetninger tidlig i prosessen i henhold til involvering av aktører, hva som undersøkes og metoder som legger føringer videre for beslutningsprosessen. Her vil de ulike klimarisikoforståelsene kunne påvirke handlingsvalg i henhold til verdier, risikoaspekter og løsninger som vektlegges. Gjennom den sosiale praksisen så kontrollerer og selekterer aktørene hva som bør undersøkes, i henhold til dere klimarisikoforståelse, og hvordan det bør undersøkes. Aktørene benytter seg også av sosiale strukturer som språk, makt og ideologi for å forme diskursen og kjempe for sin virkelighetsforståelse. Debatten kan beskrives som en vekselvis kommunikasjon mellom aktørene, altså oljeforkjemperne og oljemotstanderne, ved at de argumenterer for sin klimarisikoforståelse. Aktørene etablerer også sannheter i diskursene, som ingen av aktørene diskuterer i debatten, som også legger forutsetninger for prosessen videre.
I oppgaven konkluderer jeg med at den diskursen som en aktør trekker veksler på i debatten, er med på å legge føringer for beslutningsprosessen i henhold til hva som utredes. Dette betyr at en konstruktivistisk eller realistisk tilnærming til klimarisikoforståelse vil spille en helt avgjørende rolle i beslutningen om utbyggingen av Wisting feltet. | |
