| dc.description.abstract | Hvert år gjennomfører politiet flere tusen væpnede oppdrag. Et fåtall av disse er definert som pågående livstruende vold (PLIVO). Likevel ser man en tendens til at flere oppdrag har blitt kategorisert som PLIVO de siste årene. Dette er ekstraordinære hendelser som er noe av det mest krevende politiet håndterer. En PLIVO-hendelse kjennetegnes av å være en situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende vold mot uskyldige mennesker ved bruk av en farlig gjenstand eller våpen. I Norge kan terrorangrepet på Utøya, Kongsberg- hendelsen og angrepet på Al-Noor moskeen trekkes frem som eksempler. I sistnevnte ble det i ettertid særlig pekt i retning av politiets digitale støtteverktøy og deres forbedringspotensial.
Politipatruljene har i dag flere tekniske løsninger og digitale støttefunksjoner som både skal lette deres arbeidshverdag, men også bidra til en god og effektiv oppdragsløsning. Det foreligger blant annet en helt egen app for de operative politimannskapene. Appen er forespeilet til bruk på mobile enheter og lyder således det passende navnet Mobil arbeidsflate for politipatruljen (MAP). Appen skal nær sagt inneholde all den operative informasjonen en polititjenesteperson trenger for å løse et oppdrag. Det har i den sammenheng vært interessant å se nærmere på hvordan digitale støttefunksjoner påvirker politipatruljens håndtering av skarpe oppdrag, og om de fungerer som de er tiltenkt. Det foreligger ingen forskning på hvordan digitale støttefunksjoner påvirker politipatruljens beslutningstaking ved akutte hendelser, og det er derfor vi har valgt følgende problemstilling:
"Hvordan påvirker digitale støttefunksjoner som MAP politipatruljens beslutningstaking under
oppdragsløsning ved akutte hendelser som PLIVO?"
Teorier om krise, beslutningstaking og kommunikasjon ligger til grunn for å belyse problemstillingen. Oppgaven tar utgangspunkt i empirisk materiale fra intervju med polititjenestepersoner som arbeider på patruljeavsnittet, samt evalueringer av politiets taktiske respons og digitale støttefunksjoner. Her var særlig brukerhåndboken for MAP viktig for å avdekke hva som lå til grunn for appen og dens utvikling. I tillegg ga intervjuene dyptgående innsikt i bruken av MAP på et praktisk plan. Instrukser og andre styringsdokumenter ble også benyttet for å belyse oppgavens problemstilling. Intervjuene i oppgaven er utelukkende gjennomført med informanter fra storbyene Bergen og Oslo i 2023. | |