I hvilken grad kan et tillitsbasert sikkerhetsregime på norsk sokkel møte dagens utfordringer?

Abstract

Med denne masteroppgaven blir det gitt et innblikk i hvordan sikkerhetsregimet i Norge er bygget opp og hvilke utfordringer det står ovenfor i dagens «trussel» situasjon vi har i Nordsjøen. Problemstillingen jeg har valgt å forske på er: I hvilken grad kan et tillitsbasert sikkerhetsregime på norsk sokkel møte dagens utfordringer? Formålet med denne oppgaven er å finne ut om dagens sikkerhetsregimet er bærekraftig. Jeg vil ta et historisk tilbakeblikk og si noe om hvordan utviklingen på sokkelen har vært og se på sentrale tema som, hvem har ansvar for sikkerheten, hvordan er sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet, hvem er Ptil og hvem kan drive petroleumsviksomhet i Nordsjøen? Sentrale teorier vil bli gjennomgått for å kunne få et overordnet bilde og se sammenheng mellom risiko og konsekvenser av en så kompleks jobb som blir utført på plattformer og på rigger. Eksempler på dette er teorier om ulykker og katastrofer, mennesklige feil og latente feil og litt om den berømte sveitserostmodellen for ulykker i komplekse systemer utarbeidet av James Reason (1990). Videre blir det en utdyping av sentrale definisjoner og begrep innen sikkerhetsregimet som f.eks HMS og kulur. Hvilke forhold som kan påvirket dette, Økonomiske forhold, naturressurser, Politiske retningslinjer, teknologi og kunnskap. Trepartssamarbeidet som er en av de sentrale forutsetningene for at HMS-regimet i petroleumssektoren eksisterer, litt om regelverket som er bygget opp over lengre tid og stadig må revideres, myndighetskrav og forklaring av internkontrollprinsippet som et viktig fundament. Når det gjelder metode, så er kvalitativ metode brukt som er en forskningsmetode som brukes ved innsamling og analyse av kvalitative data som i denne oppgaven. Det vil si det er data som foreligger i form av tekst og er i motsetning til kvantitative data som utrykkes i form av tall eller andre mengdetermer. I Diskusjonsavsnittet blir det sett på om det norske regimet er robust og om regimets særegenhet og styrker/svakheter. På bakgrunn av utarbeidet masteroppgave med gjennomgang av teorier, drøftinger, erfaringer og analyse av rapporter er det kommet frem til noen funn som: Å ta i bruk ny teknologi er essensielt for å sikre seg effektiv og sikker drift samtidig som kunnskap må kontinuerlig oppdateres. Partssamarbeidet er en viktig bærebjelke i regimet, og må videreutvikles, samtidig må næringen fortsatt støtte opp om arbeidet med og videreutvikle RNNP som utgjør det viktigste grunnlaget for felles virkelighetsforståelse.

With this master's thesis, an insight is given into how the security regime in Norway is built and what challenges it faces in the current "threat" situation we have in the North Sea. The problem I have chosen to research is: To what extent can a trust-based security regime on the NCS meet today's challenges? The purpose of this task is to find out whether the current security regime is sustainable. I want to take a historical look back and say something about how the development on the continental shelf has been and look at key topics such as, who is responsible for safety, what is the level of safety in Norwegian petroleum activities, who is Ptil and who can operate petroleum fraud in the North Sea? Central theories will be reviewed in order to get an overall picture and see the connection between risks and consequences of such a complex job that is carried out on platforms and on rigs. Examples of this are theories about accidents and catastrophes, human errors and latent errors and a bit about the famous Swiss cheese model for accidents in complex systems developed by James Reason (1990). Furthermore, there will be an elaboration of key definitions and concepts within the safety regime, such as HSE and culture. What conditions can affect this, Economic conditions, natural resources, Political guidelines, technology and knowledge. The tripartite cooperation, which is one of the central prerequisites for the HSE regime in the petroleum sector to exist, a little about the regulations that have been built up over a long period of time and must constantly be revised, authority requirements and an explanation of the internal control principle as an important foundation. When it comes to method, the qualitative method is used, which is a research method that is used in the collection and analysis of qualitative data as in this thesis. That is to say, it is data that is available in the form of text and is in contrast to quantitative data that is expressed in the form of numbers or other quantity terms. In the Discussion section, it is looked at whether the Norwegian regime is robust and about the regime's distinctive features and strengths/weaknesses. On the basis of a prepared master's thesis with a review of theories, discussions, experiences and analysis of reports, some findings have been reached such as: Adopting new technology is essential to ensure efficient and safe operation, while knowledge must be continuously updated. The cooperation between the parties is an important pillar of the regime, and must be further developed, at the same time the industry must continue to support the work with and further develop the RNNP, which forms the most important basis for a shared understanding of reality.