| dc.description.abstract | Totalforsvaret i Norge er en fellesbetegnelse for den sivile beredskapen og det militære forsvaret i landet, og omfatter den gjensidige støtten og samarbeidet mellom den sivile og militære siden for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. Med andre ord, så handler det om at sivile aktører skal bistå militæret i kriser som truer vår statssikkerhet, mens militære aktører skal gi bistand til sivilsamfunnet for å håndtere hendelser som truer samfunnssikkerheten. Sivil bistand til militæret har vært en forventning siden andre verdenskrig, da var totalforsvarskonseptet ment til å sørge for at det sivile samfunnet støttet opp under militæret i en tid preget av krig og tusler mot Norges suverenitet. I de siste årene har det blitt fokusert mer på gjensidig bistand mellom alle involverte aktører, statssikkerhetsaktører skal i større grad enn tidligere brukes til å bistå ved hendelser som truer vår samfunnssikkerhet, gjennom blant annet bistandsinstruksen.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke i hvilken grad aktørene forstår hverandres roller og ansvar i totalforsvaret, og baserer seg på at det er et konsept som har utviklet seg mye siden andre verdenskrig. Et konsept som studenten oppfatter som et glemt konsept. Diskusjonene og konklusjonen til oppgaven bygges på teorien benyttet i oppgaven og de intervjuene gjort av relevante aktører i fra Agder, som politi, sykehus, det private næringslivet, Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt, og Sivilforsvaret. Det teoretiske rammeverket for oppgaven består av blant annet perspektiver på samfunnssikkerhet, beredskap, kriser og samvirke, som har blitt sett på som relevant for oppgavens formål.
I forbindelse med oppgaven ble det avdekket et behov for økning av kompetanse og bevissthet knyttet til roller og ansvar i totalforsvaret blant aktørene. Da særlig i fra det private næringslivet, men kompetanseheving og øking av bevissthet er noe som må arbeides med i alle sektorer. | |
