| dc.description.abstract | Det europeiske byrået for nettverks- og informasjonssikkerhet, ENISA, har siden 2021
rangert løsepengevirus som den største digitale trusselen over hele EU. Samme byrå anslår at
over seksti prosent av de berørte virksomhetene ga etter for truslene og betalte store penger til
kriminelle hackere for å få data tilbake etter å ha blitt utsatt for et løsepengevirus.
Løsepengevirus er når kriminelle hackere kommer på innsiden av en virksomhets datasystem,
låser systemene og krever penger for å låse opp.
Løsepengevirusene anses som et komplekst fenomen som involverer to typer kriminalitet,
først hacking og deretter pengeutpressing. Også i Norge byr løsepengevirusene på utfordringer,
både for privat og offentlig virksomhet. En av årsakene til at den digitale utpressingen øker er
fordi mange betaler. Det har gjortløsepengevirusene til en lukrativ virksomhet for datakriminelle.
I denne komparative casestudien har målet vært å undersøke hvilke faktorer som til sammen
bidro til en suksessfull håndtering av selve betalingskravet et løsepengevirus medfører. Sagt
på en forenklet måte: Hva hadde de til felles - de som ikke betalte?
Studien dokumenterer at sammenfallende faktorer var å ta saken på alvor, etablere krisestab,
ha ledelsens fulle støtte, beslutte under usikkerhet og forsøke å etablere en tidslinje for når
angrepet skjedde, sistnevnte var for å finne ut hvor lenge angriperne hadde vært inne i
systemet. En annen faktor som inngikk i beslutningsunderlaget var å ikke ville støtte
kriminelle bakmenn og at betaling ikke ville medføre garanti for å få data i retur. Ikke i noen
av sakene ble det opprettet kontakt med angriperne. Det ble i stedet hentet inn støtte fra
eksterne. Til slutt var det avgjørende at menneskene støttet og motiverte hverandre.
Disse ni faktorene var til stede hos alle de undersøkte casene, og bidro til at virksomhetene
ikke betalte. Funnenes overføringsverdi inngår som en egen del i drøftingen og viser at en ren
kost-nytte analyse er et for snevert beslutningsgrunnlag. Datagrunnlaget for studien er
kvalitativ, men inkluderer en dokumentanalyse for å styrke oppgavens reliabilitet. | |
