| dc.description.abstract | Norge er et av landene med flest tunneler i verden. Det er over 1200 tunneler spredt over landet med ulik geometrisk utforming. Man finner tunneler i alle variasjoner: lange, korte, bratte, slake, undersjøiske, ett- eller toløpstunneler. Tunneler er med på å gjøre vegnettet bedre ved at flere steder får enkel tilkobling som ellers ikke ville vært mulig. Strekningene er normalt sett på som trygge å kjøre gjennom, men vil kunne ha store konsekvenser om for eksempel en brann skulle oppstå. Det førende prinsippet for tunnelevakuering er selvredningsprinsippet. Det betyr at trafikanter selv er ansvarlige for å komme seg ut av tunnelen.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan tunnelers sikkerhetssystemer, mer spesifikt kommunikasjonssystemer kan hjelpe trafikanter under en slik situasjon. Ved brannhendelser i tunneler vil det være begrenset hvilken informasjon trafikantene har tilgang til. Det vil være vanskelig å få oversikt over situasjonen og vite hvilke handlinger som skal tas. Å kunne benytte ulike typer kommunikasjonssystemer til å meddele nødvendig informasjonen vil være hensiktsmessig for å kunne opprettholde trafikantenes evne for selvredning.
Oppgaven tar for seg ulike scenarioer satt i norske tunneler og hvordan de er i stand til å gi trafikanter nødvendig informasjon. Her ble det sett på hvordan tunnelene håndterte brann i vogntog og brann i tankbil. Hensikten med analysene var å skape et bilde over hvordan tunnelenes kommunikasjonssystemer fungerte, samt om de var i stand til å opprettholde informasjonsbehovet til trafikantene. Effekten av ulike systemer ble vurdert for så å se på hvilke fremtidige muligheter vi har for å dekke begrensningene til dagens systemer.
Resultatene til oppgaven viser hvordan evalueringsprosessen blir påvirket av ulike systemer og hvilke faktorer som setter begrensninger for evakueringen. Ved evakuering av tunneler er det begrenset hvilken tid som er tilgjengelig og det er derfor viktig med hurtig informasjon. Dette er viktig slik at forflytningen kan starte før trafikantene mister synsevne på grunn av røyk. Effekten av kommunikasjonssystemene rettet mot trafikantene er begrenset etter om tunneloperatør mottar nødvendig informasjon slik at systemene kan aktiveres. Det er derfor viktig at tunnelen utrustes med systemer som gir tunneloperatør mulighet til å få en rask oversikt over hendelsen. Dette gjennom bruk av for eksempel kameraovervåkning.
Oppgaven viser også at effekten av kommunikasjonssystemene er avhengig av situasjonen som oppstår. Systemene vil ikke kunne påvirke trafikantenes forflytningstid og ved hendelser hvor denne er høyere enn tilgjengelig rømningstid vil hastigheten på installasjoner ikke være nok til å hjelpe trafikantene. | |
