| dc.description.abstract | Ved å etterspørre nye løsninger for å dekke både nye og eksisterende behov kan offentlige anskaffelser fungere som en katalysator for innovasjon og omstilling. Men selv om innovative offentlige anskaffelser er blitt en anerkjent metode for å fremme innovasjon, så finnes det ulike barriere som begrenser realisering av det fulle potensiale. En av de største barrierene er knyttet til risikoaversjon blant offentlige oppdragsgivere.
Ved å gjøre en grundig litteraturgjennomgang har jeg i denne masteroppgaven undersøkt hvordan risiko oppfattes i innovative anskaffelser, hvilke ulike risikotyper som finnes og hvordan disse kan styres. Jeg finner at risiko er et dårlig forstått begrep og at det eksisterer en risikoaversjon hos offentlige ansatte. Litteraturen er imidlertid uenig i om risikoaversjon er en barriere eller ikke.
Fem ulike typer risiko blir identifisert i forskningslitteraturen, teknologisk risiko, finansiell risiko, organisatorisk risiko, samfunnsmessig risiko og markedsrisiko. Innovasjon innebærer risiko, og for at risiko ikke skal være et hinder for innovative offentlige anskaffelse må risiko i stor grad aksepteres. Det blir videre argumentert for å gå bort fra tradisjonell risikostyring og heller ha en nyansert tilnærming til risikostyring for innovative anskaffelser. Forskningslitteraturen er enig i at risikostyring for innovative anskaffelser kan både være innovasjonshemmende og innovasjonsfremmende, alt etter hvordan man tilnærmer seg denne prosessen. | |
