| dc.description.abstract | Denne oppgaven studerer i hvilken grad de finansielle risikostyringsstrategiene diversifisering og hedging tilstrekkelig håndterer fraktraterisiko i shipping. Tre forskningsspørsmål adresseres:
1. I hvor stor grad er hedging og diversifisering tilstrekkelig for å håndtere generelle fraktratescenarioer?
2. Hvordan håndterer hedging og diversifisering ekstreme uforutsette hendelser?
3. Hvordan kan en resiliensbasert tilnærming brukes for å bedre håndtere fraktraterisiko?
For å søke svar på disse spørsmålene har det blitt gjort en konseptuell studie.
Oppgaven tar utgangspunkt i et grunnleggende prinsipp for beslutningstaking i et volatilt shippingmarked preget av stor usikkerhet; diversifisering og hedging basert på forventede verdier for å støtte beslutningstaking er den grunnleggende praksisen for beslutninger ved usikre markedsforhold. Prinsippet om forventede verdier er støttet av porteføljeteorien og er et dominerende prinsipp i økonomi. Dette blir også ansett som et rasjonelt rammeverk for beslutningstaking angående volatile fraktrater blant redere og lasteeiere i maritim industri.
Diversifisering og hedging burde gi beslutningsstøtte istedenfor harde anbefalinger, da shipping preges av stor usikkerhet angående fremtidige fraktrater. Å skape en korrekt objektiv verdi er problematisk, da et slikt tall ikke eksisterer. Verdier for å beregne standardavvik og varians innebærer en holdning til risiko og usikkerhet som avhenger av konteksten. Da vil ikke hedging og diversifisering basert på modellering alltid egnes for beslutningssituasjoner i shippingfinans. De begrunner verdiene på kvalifiserte gjetninger preget av usikkerhet. Som et resultat bør shipping omformulere synet på risiko. Selv om omsetning og profitt er viktig burde tilfeller med store tap og høy usikkerhet anmode til mer varsomhet, bygd på resiliensstrategier.
Oppgavens hensikt er å danne en realistisk balanse mellom finans og nyere risikoforsking. Som resultat presenteres et alternativt rammeverk som kombinerer ulike teorier, for mer robust håndtering av fraktraterisiko. Hovedtrekkene er at utvelgelsen av risikostyringsstrategi burde være en repeterende prosess som svar på høy volatilitet og at kunnskapen ikke er statisk, men endres i takt med nye erfaringer. Prosessen bevisstgjør kunnskapen angående hvert steg fra identifisering av et scenario til implementering av strategi, der kunnskap er sentralt for antakelser som grunngir valg av risikostyringsstrategi. Det konkluderes med at en semi-kvantitativ tilnærming vil være hensiktsmessig for å håndtere fraktraterisiko. | |
