Høyreekstrem Målutvelgelse – en tilnærming til terrorsikring

Abstract

I kjølvannet av terrorangrepene på Utøya og regjeringskvartalet 22. juli 2012, ble det tydelig at høyreekstrem terror utgjør en reell og vesentlig trussel i det norske samfunnet. Som et resultat har det det vært økt fokus på terror utført av høyreekstreme aktører det siste ti-året, noe som reflekteres i Politiets sikkerhetstjeneste sine trusselvurderinger (PST, 2022). 22. juli angrepene tydeliggjør at det er behov for å forbedre sikringen knyttet til terrorangrep (PST, 2015; NOU 2012: 14). Terrorisme er imidlertid et dynamisk, komplekst og usikkert fenomen, et resultat av manglende pålitelig data. Det er derfor behov for å generere mer kunnskap om terrorisme, deriblant om terroristers målutvelgelse.

Denne studien er et bidrag til forskningen på terrorsimefeltet og har som formål å undersøke målutvelgelse og terrorsikring. Helt spesifikt tar studien for seg følgende spørsmål; hvordan kan kunnskap om høyreekstremisters målutvelgelse, brukes i arbeidet med terrorsikring? For å besvare dette spørsmålet har denne studien benyttet flere metodiske tilnærminger; litteraturstudie, informantintervju og analyse av Right Wing Violence and Terrorism data. De ulike metodene bidrar på ulike måter til å besvare de tre forskningsspørsmålene i oppgaven.

Studien viser at høyreekstreme terrorangrep er relativt sjeldent. Etniske og religiøse minoriteter er den største målgruppen for høyreekstrem terror på 2000- og 2010-tallet, til forskjell fra 1990-tallet, da politiske motstandere var den største målgruppen. Begrunnelsen for hvorfor akkurat disse gruppene er mål for høyreekstrem terror og hvordan de velges varierer. Litteratursøket viser at det er en prosess som er styrt av ideologi og strategi, men som også påvirkes av andre faktorer slik som for eksempel taktikk, sikringstiltak og kapasitet, slik det blir tydelig i ulike rammeverk. Dette fremsettes også av informantene i studien. Det vil si at målutvelgelsesprosessen er kompleks og påvirkes av flere faktorer. Det er noen faktorer som kan ha større påvirkning på valg av mål enn andre, men det er ikke én faktor som med sikkerhet kan pekes ut som bestemmende. Derfor fremsettes det at det er en interaktiv samhandling mellom de ulike faktorene. I terrorsikringssammenheng må denne komplekse og interaktive samhandlingen tas hensyn til.

Gjennom litteratursøk og informantintervju, viser studien at kunnskap om målutvelgelse hovedsakelig kan benyttes på to måter i arbeidet med terrorsikring; target hardening og red-teaming. Et sentralt funn i oppgaven er at de som har behovet for kunnskapen om målutvelgelse ikke nødvendigvis har tilgang til den, noe som var tilfellet ved terrorangrepet på en moske i Bærum i 2019. Det argumenteres derfor for at er behov for risikokommunikasjon ut mot sivilsamfunnet, spesielt til attraktive målgrupper. Selv om slik risikokommunikasjon er helt essensielt, argumenteres det også for at det er behov for å ta beslutninger når det kommer til terrorisme. International Risk Governance Council (IRGC) sitt rammeverk for risikostyring presenteres som en hensiktsmessig fremgangsmåte, da det legger vekt på samhandling og kontinuerlige oppdateringer og vurderinger. I studien diskuteres også usikkerheten knyttet til målutvelgelse og terrorsikring. Usikkerhetene er store og komplekse, men i terrorsikringssammenheng har en som oftest ikke noe annet valg enn å benytte tilgjengelig informasjon og kunnskap, da det er mangel på data. Det blir dermed helt avgjørende at usikkerheten tydeliggjøres og kommuniseres i de trusselvurderingene som produseres.

In the wake of the terrorist attacks on Utøya and the government quarter on 22 July 2012, it became evidently clear that right-wing extremist terrorism constitutes a real and significant threat in the Norwegian society. As a result, there has been an increased focus on terrorism perpetrated by right-wing extremists over the past ten years, which is reflected in the Norwegian Police Security Service's threat assessments (PST, 2022). The July 22 attacks made it clear that there is a need to improve security measures in relation to terrorist attacks (PST, 2015; NOU 2012: 14). However, terrorism is a dynamic, complex, and uncertain phenomenon, a result of a lack of reliable data. There is therefore a need to generate knowledge about terrorism, this includes terrorists' target selection.

This study is an attempt at a contribution to the research in the field of terrorism and aims to investigate target selection and counterterrorism. Specifically, the study addresses the following question; how can knowledge about right-wing extremists' target selection be used in counterterrorism? To answer this question, this study has used several methodological approaches; literature study, informant interview and analysis of Right-Wing Violence and Terrorism data. The different methods contribute in different ways to answer the three research questions in the thesis and are chosen based on this.

The study shows that right-wing extremist terrorist attacks are relatively rare, but that ethnic and religious minorities are the largest target group for right-wing extremist terror in the 2000s and 2010s. Unlike the 1990s, when political opponents were the largest target group. The reasons for why exactly these groups are targets of right-wing extremist terror and how they are chosen, vary. The literature study shows that it is a process that is governed by ideology and strategy, but which is also influenced by other factors such as tactics, security measures and capacity, as presented in various frameworks. The target selection process is therefore complex and is influenced by several factors. There are some factors that can have a greater influence on the choice of goals, but there is no one factor with certainty ca be pointed out as determinative. Therefore, it is stated that there is an interactive interaction between the various factors. In the context of counterterrorism, this complex and interactive interaction must be considered.

Through literature searches and informant interviews, the study shows that knowledge about target selection can mainly be used in two ways in counterterrorism; target hardening and red-teaming. A key finding in the thesis is that those who need the knowledge generated from target selection do not necessarily have access to it, which was the case with the terrorist attack on a mosque in Bærum in 2019. It is therefore argued that there is a need for risk communication towards civil society, especially to those who are attractive target groups. Although such risk communication is essential, it is also argued that there is a need to make decisions when it comes to terrorism. The IRGC framework is presented as an applicable approach, as it emphasizes collaboration and continuous assessments. The study also discusses the uncertainty associated with target selection. The uncertainties are grand and complex, and it is argued that this must be communicated in the threat assessments that are produced by the responsible instances.