| dc.description.abstract | Generell bevæpning av politiet har vært et tema som har engasjert mange aktører, deriblant politiet, politikere, eksperter innen terror og enkeltindivider i det norske samfunn. Norge er et av få land i verden hvor politiet er ubevæpnet i ordinær tjeneste. Etter flere runder med midlertidig bevæpning av politiet, og etter at en mann ble skutt og drept av politiet i en dramatisk aksjon på Bislett i Oslo 9 november 2021, ble bevæpningsdebatten dagsaktuell igjen. Denne avhandlingen tar for seg argumenter fra sentrale dokumenter om hvorfor norsk politi ikke er generelt bevæpnet sett opp mot beredskaps- og sikkerhetsmessige aspekter. Bestående av bevæpningsutvalgets rapport om politi og bevæpning med tilhørende høringssvar fra Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Politiets fellesforbund. Det er hovedsakelig på bakgrunn av disse dokumentene selve analysen og drøftelsen skal foretas. Annen supplerende statistikk med antall bevæpnede oppdrag, bruk av skytevåpen, og politiets holdninger til våpen i tjeneste legges også til grunn under drøftelsen. Hvor også to hendelser som har hendt etter 2017 når dokumentene for analysen er skrevet, vil bli brukt for å drøfte spørsmålet om bevæpning.
Argumentasjonen som er fremtredende er rettet mot samfunns- kriminalitets og terrorutvikling. Her blir det stilt spørsmål om hvorvidt nye trusselbilder gir grunnlag for et generelt bevæpnet politi. Det er store uenigheter, og tre av de fire analyserte dokumentene taler for at dagens trusselbilde krever en endring i dagens bevæpningsmodell. Neste argument som blir diskutert i dokumentene går på beredskap, spesielt sett opp mot responstid, og spørsmålet om generell bevæpning kan utgjøre en forskjell i akutte situasjoner. Der bevæpningsutvalget mener dagens ordning med fremskutt lagring har fungert bra i en årrekke, argumenteres det i de andre høringssvarene at dagens ordning ikke er tilstrekkelig. De påpeker at generell bevæpning av politiet vil styrke politiets beredskap. Når det gjelder utfordringer knyttet til bevæpning blir risiko for uønskede hendelser diskutert. Blant annet vådeskudd, fratakelse av skytevåpen i tjeneste og endret oppdragsløsning i negativ forstand. Bevæpningsutvalget og Politidirektoratet ser begge tydelige utfordringer med stort skadepotensial her, og konkluderer med at de ikke ønsker en generell bevæpning. Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets fellesforbund fokuserer på fordelene, og ser ikke på faren tilknyttet de nevnte hendelsene som avgjørende.
Ved å analysere fire sentrale dokumenter i spørsmålet om bevæpning, samt supplerende forskning, fremkom det tydelige uenigheter mellom partene. De største forskjellene handler om hvordan de forstår og vurderer dagens trusselbilde, og dermed også hvilke tiltak som bør iverksettes ut ifra denne forståelsen. Ulikt kunnskapsgrunnlag, ståsted og forståelse gjør at det blir stort sprang dem imellom når de vurderer dagens samfunn-, kriminalitet-, og terrorutvikling. Dette gjør at vurderingen av trusselbilde sett i forhold til bevæpning blir diskutert på ulike hold i alle dokumentene. Disse uenighetene videreføres når dokumentene da skal anbefale tiltak som skal dimensjonere beredskapen. Politiets sikkerhetstjeneste og Politiets fellesforbund ønsker generell bevæpning som et tiltak for å møte dagens trusler og styrke politiets beredskap. Bevæpningsutvalget ønsker å fortsette med dagens løsning med fremskutt lagring som har vist seg å fungere godt, også under akutte situasjoner. Politidirektoratet ønsker en løsning som ligger mellom fremskutt lagring og generell bevæpning, men som åpner for mer bevæpning i særskilte områder. Det er tydelig at det er store kontraster, sterke meninger og utfordringer med avgjørelser når det kommer til ett så stort og betydningsfullt spørsmål for både norsk politi, men også det norske folk. | |
