Statlig etterretning mot petroleumssektoren – nasjonale sikkerhetsinteresser på anbud

Abstract

PSTs åpne trusselvurdering for 2020 nevner at etterretning mot norsk petroleumsteknologi kan ha «[…] et stort og langsiktig skadepotensial for Norge, både militært, økonomisk og for nasjonal sikkerhet.». Ved problemstillingen «På hvilken måte er den økende trusselen fra utenlandsk statlig etterretning ivaretatt gjennom lovverk og reguleringsregimet for petroleumsnæringen?» har denne oppgaven sett på petroleumssektorens strukturer og lovverk, for å drøfte hvordan disse ivaretar dette trusselbildet. Samt hvilken effekt det kan ha dersom deler av petroleumssektoren blir underlagt sikkerhetsloven. Oppgaven har sett på leverandørindustrien som representant for petroleumsnæringen, og drøfter på hvilken måte det samme trusselbildet påvirker dem. Oppgaven konkluderer med at både myndigheter og næringen jobber samvittighetsfullt med å ivareta trusselbildet, men at det er noen utfordringer ved økonomisk press i leverandørindustrien som gjør at en etterretningstrussel mot nasjonen kan være vanskelig å ivareta. En tydeliggjøring i lovverket, enten i form av endringer i petroleumsloven eller i form av tilknytning til sikkerhetsloven, vil kunne sette næringen i bedre stand til å ivareta disse utfordringene. Samtidig argumenteres det for at en tilpassing av PTILs risikodefinisjon kan bidra til å bedre ivareta konsekvenser som ikke er utløst av virksomhetene selv, men likevel er knyttet til dem. På denne måten hensyntar man en trusselaktør som benytter egen virksomhet for å påvirke en tredjepart, og har større mulighet for å ivareta sikringsaspektet.

PST's open threat assessment for 2020 mentions that intelligence against Norwegian petroleum technology may have "[...] a large and long-term potential for Norway, both militarily, economically and for national security." On the issue "In what way is the increasing threat from foreign state intelligence safeguarded through legislation and the regulatory regime for the petroleum industry?" this paper has looked at the petroleum sector's structures and legislation, to discuss how these can counteract the intelligence threat. And what effect it may have if parts of the petroleum sector are subject to the Norwegian security Act (sikkerhetsloven). The paper has looked at the supplier industry as a representative of the petroleum industry, and discusses how the intelligence threat affects them. The paper concludes that both the authorities and the industry work conscientiously to address the threat from foreign intelligence, but that there are some challenges with regards to financial pressures in the supplier industry, that make an intelligence threat to the nation difficult to address. Clarification in the legislation, either in the form of amendments to the Petroleum Act or in the form of amendments to the Security Act, may put the industry in a better position to address these challenges. At the same time, it is argued that adapting PTIL's risk definition can help to better address consequences that have not been triggered by the enterprises themselves, but are nevertheless linked to them. In this way, a threat actor who uses a business to influence a third party is taken into account, and has a greater opportunity to attend to the security aspect.