| dc.description.abstract | Kraftsektoren er en uløselig del av samfunnets kritiske infrastrukturer. Det gjør oss særlig sårbare ved bortfall av elektrisk energi. Samtidig har sektoren vært gjenstand for omfattende organisatoriske og regulatoriske endringer de siste tiårene, hvor hensikten har vært å få til en mer effektiv ressursutnyttelse i bransjen. Kraftsystemet er spesielt på den måten at det både utgjør kritisk infrastruktur, samtidig som det er en viktig kilde til verdiskapning i samfunnet. Der det er nett, kan det etableres næringsvirksomhet. Det medfører mye interesse fra aktører som ønsker innflytelse på hvor og når det skal foretas investeringer i nettet.
Masteroppgaven undersøker hvordan kryssende mål og interesser kommer til uttrykk i kraftsektoren og hvilke følger det kan ha for forsyningssikkerheten. Studien har tatt utgangspunkt i et norsk nettselskap og omkringliggende interessenter, herunder reguleringsmyndighet, eierkommune og interesseorganisasjon for energi. I den forbindelse undersøkes det hvordan nettselskapet utsettes for press fra sine omgivelser. Oppgaven er i seg selv ingen evaluering av det undersøkte nettselskapet, men den er rettet mot å kaste lys over den overordnede tematikken. Helt sentralt er forholdet mellom organisasjon, regulering og samfunnssikkerhet.
Studiens viktigste funn tyder på at variasjoner i interessentenes forventninger og verdier utfordrer grensen for et akseptabelt nivå for forsyningssikkerheten. Hva som er godt nok kompliseres ytterligere av at den samfunnsøkonomiske verdien av dagens investeringer, ikke er like tydelig som de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det danner i seg selv grobunn for mål- og interessekonflikter. Myndighetene ønsker høy leveringspålitelighet, kvalitet og effektiv drift, mens eierne presser på for investeringer som stimulerer til næringsutvikling og kraftkrevende industri. En sentral utfordring for nettselskapet er med andre ord å balansere forpliktelser fra innflytelsesrike interessenter. Forpliktelser som ikke nødvendigvis står i samsvar med hva som gagner den mest optimale forsyningssikkerheten på sikt.
Myndighetenes overordnede formål er et samfunnsmessig rasjonelt kraftsystem, men det samfunnsmessig rasjonelle bærer mer preg av å dreie seg om det samfunnsmessig mest kostnadsoptimale. De økonomiske reguleringene drukner i verdivurderinger av hva som gir nettselskapet de beste resultatene på effektivitetsanalysen, og det er mye som tyder på at myndighetene er bedre bestillere av effektivitet enn av samfunnssikkerhet. | |
| dc.description.abstract | The power sector is an invaluable part of societal critical infrastructure. The dependence on electrical power makes us especially vulnerable if the availability of this power dissipates. Simultaneously, this sector has been the object of comprehensive organisational and regulatory reforms over the past decade. The main objective of these reforms has been to obtain a more efficient utilisation of resources within the industry. Considering this, the power system is one of notice, especially regarding its dual utilisation role; While the energy sector represents a very important part of critical infrastructure, it is also an important source to societal value creation. The societal value, related to the power system, lies within its ability to create industry; In places where there are power grids, there are opportunities to establish industries. This investment potential leads to a high degree of interest from actors who wants influence on decision-making processes related to power grid investment.
This dissertation explores how intersecting objectives and interests are being expressed in the power sector, as well as what implications this may have on the reliability of electricity supply. This research project is based on a Norwegian grid company and adhering stakeholders, including regulatory authorities, owner municipalities, and interest organisations related to energy. Hereunder, this dissertation aims to explore how these stakeholders assert pressure over the grid company. While the project itself is not an evaluation of the surveyed grid company, it rather aims to highlight the paramount topic. The most central aspect of this research project relates to the relationship between organisation, regulation, and societal safety.
The findings of this dissertation indicates that the variations in the stakeholders’ expectations and values challenges the limit for acceptable levels of the reliability of supply. What is considered “good enough” in relation to reliability of electricity supply is further complicated by the socio-economic costs; This accumulates in a basis for conflict of interests and objectives between the stakeholders and the grid company. While the authorities desire a high degree of continuity of supply, quality, and efficient operation, the owners are pushing for investments which contribute to business- and industry development and power-intensive industry. One central challenge for the grid company is, in other words, to balance their commitment to influential stakeholders; commitments that is not necessarily consistent with the highest level of reliability of supply over time.
The authorities’ paramount purpose is a socially rational power system, but the socially rationale is more akin to being about what is most societal cost-efficient. The economic regulations drown in valuations of what results in the best results according to effectivity-analyses for the grid company, and much of the findings suggest that the authorities are better equipped being customers of efficiency, rather than preserving the societal safety. | |
