| dc.description.abstract | Hva skjer når du kombinerer egenerfaringer med en digital chattetjeneste for å støtte barn som pårørende av rusavhengige foreldre? Denne masteroppgaven undersøker nettopp dette med temaet bruken av egenerfaringer i møte med barn som pårørende, og gir deg innsikt i hvordan dette kan være en effektiv måte å hjelpe disse barna på. Problemstillingen for oppgaven er hvordan chatverter i den anonyme chattetjenesten BaRsnakk innad organisasjonen Barn av Rusmisbrukere (BaR) anvender egenerfaringene sine i møte med barn som pårørende. Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med individuelle intervjuer der utvalget bestod av seks chatverter fra BaRsnakk. Etter en tematisk analyse av datamaterialet, ble følgende hovedfunn identifisert; 1) Erfaringer med chattetjenesten som tilbud, og tilbakemeldinger fra brukerne, 2) Chatvertenes rolle og posisjon: «Jeg er jo likemann og et medmenneske», 3) Egenerfaringens bidrag – sett fra chatvertenes eget perspektiv og 4) Utfordringer og grensesetting. Studien konkluderer med at chatvertene opplever det givende å snu deres vonde erfaringer til noe positivt for brukernes del, men at det også har en egennytte. Noen av chatvertene bruker erfaringene sine som et bakteppe mens andre bruker det mer direkte ved å dele av erfaringene sine. Det er viktig å være bevisst balansegangen i bruken av egenerfaringer i møte med brukere i tjenesten. Denne tjenesten søker hovedsakelig å bidra til å skape en trygg plattform for barn og unge som befinner seg i en sårbar posisjon, preget av skam og stigma. Tjenestens format fungerer som en trygghetsfaktor og senker terskelen for å søke hjelp. | |
