Skyhøyt Spill - Resilient taktikk mot dronetrusler

Abstract

Formålet med denne studien, utover å undersøke operatørenes håndtering av dronetrussel høsten 2022, er å lukke et kunnskapsgap innen studie av perspektivet «resilience engineering» (RE-perspektivet). Det er få studier som har undersøkt hvordan RE perspektivet har blitt operasjonalisert i håndtering av sikringshendelser. I denne studien ønsker jeg å undersøke: Hvordan har operatørene operasjonalisert prinsippene fra «resilience engineering» i forbindelse med håndtering av dronetrusselen høsten 2022? Studien har tatt utgangspunkt i Erik Hollnagel sin definisjon av «resilience», og hans fire egenskaper som bidrar til å bygge «resilience». Det er lagt til grunn en kvalitativ metode, hvor det er gjennomført semistrukturerte intervju av seks personer som jobber i petroleumsnæringen, og som har vært aktivt involvert i håndtering av droneobservasjonene høsten 2022. Det er gjennomført en tematisk analyse av data. Det er også anvendt en deltakende observasjon ettersom jeg selv har vært deltakende i håndtering av droneobservasjonene. Operasjonaliseringen av prinsippene fra «resilience engineering» (RE) i håndtering av dronetrusselen høsten 2022 har vært en kompleks prosess for operatørene. De sentrale funn i studien er: Operatørene har lagt betydelig vekt på overvåking ved bruk av trussel- og sikringsrisikovurderinger. Selv om disse metodene er verdifulle for overvåking, er de mindre velegnet for å forutse fremtidige scenarioer. Overvåkningens avhengighet av eksterne kilder fremhever et kritisk område for forbedring. Funn tyder på at operatørene har hatt en reaktiv respons, men til tross for dette har de vist en proaktiv tilnærming til iverksettelse av tiltak. Operatørene har operasjonalisert evnen til å lære i håndtering av dronetrussel ved å dra nytte av lærdommer fra tidligere hendelser, legge vekt på trening og øvelse, samt forsterke tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging. Funnene indikerer en blandet tilnærming til RE-prinsippene. Mens det er klare styrker i operatørenes evne til å reagere på og lære fra trusler, er det også rom for forbedring i deres evne til å forutse og overvåke slike trusler. En forståelse av disse styrkene og svakhetene kan bidra til å informere fremtidig håndtering ved å forbedre praksis i forbindelse med dronetrusler og andre komplekse utfordringer. Denne studien understreker viktigheten av en kontinuerlig evaluering og tilpasning av praksis for å håndtere komplekse trusler i en verden i stadig endring.

The purpose of this study, beyond examining the petroleum operators' handling of the drone threat during autumn 2022, is to close a knowledge gap within the study of the resilience engineering (RE) perspective. Few studies have examined how the RE perspective has been operationalized in the handling of security incidents. What I want to research in this study is: How have the operators operationalized the principles of resilience engineering in addressing the drone threat in the fall of 2022? The study is based on Erik Hollnagel's definition of resilience and his four characteristics that help build resilience. A qualitative method has been used, where semi-structured interviews have been conducted of six people who work in the petroleum industry and have been actively involved in handling the drone observations in the autumn of 2022. A thematic analysis of the data has been carried out. A participatory observation has also been used, as I myself have been involved in handling the drone observations. The operationalization of resilience engineering (RE) principles in dealing with the drone threat in autumn 2022 has been a complex process for the operators. The key findings of the study are: Operators have placed considerable emphasis on surveillance using threat- and security risk assessment. While these methods are valuable for monitoring, they are less suitable for predicting future scenarios. Monitoring's reliance on external sources highlights a critical area for improvement. Findings suggest a reactive response, but despite this, they have shown a proactive approach to implementing measures. The operators have operationalized the ability to learn in dealing with drone threats by drawing on lessons learned from previous incidents, emphasizing training and exercise, as well as reinforcing interdisciplinary cooperation and networking. The findings indicate a mixed approach to the RE principles. While there are clear strengths in operators' ability to respond to and learn from threats, there is also room for improvement in their ability to anticipate and monitor such threats. An understanding of these strengths and weaknesses can help inform future management of incidents by improving practices related to drone threats and other complex challenges. This study underscores the importance of a continuous evaluation and adaptation of practices to deal with complex threats in an ever-changing world.