| dc.description.abstract | Bygge- og anleggsbransjen i Norge er en av næringene med høyest antall arbeidsskadedødsfall. Næringen sysselsetter mer enn en kvart million mennesker, fordelt på over 70 000 virksomheter. Byggherrene, de som bestiller bygge- og anleggsarbeidene, er gjennom lov og forskriftsverket pålagt en vesentlig rolle og et betydelig ansvar for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for arbeidstakerne i slike prosjekter. Sentralt i dette står oppgaven med å stille krav til sikkerhetsarbeidet, gjennom oppdragskontrakter og planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Gjennom intervjuer og spørreskjema undersøker oppgaven offentlige flergangsbyggherrers praksis for å utvikle sine krav i totalentrepriser. Disse byggherrene må forholde seg til anskaffelsesregelverket for offentlige virksomheter. Med sine prinsipper for å sikre forutsigbar konkurranse om oppdragene reduserer dette anskaffelsesregelverket byggherrens mulighet til å kontinuerlig justere sikkerhetsarbeidet etter kontraktsinngåelse. Hvordan håndterer de offentlige byggherrene dette?
Gjennom å være offentlige byggherrer er også disse byggherrene i stor grad flergangsbyggherrer, ved at formålet med deres virksomhet er å gjennomføre bygge- og anleggsprosjekter for det offentlige, stat, fylke, kommune med flere. Oppgaven undersøker derfor hvordan disse byggherrene benytter systematikk og metoder for å sikre at kravene har tilstrekkelig god kvalitet. For finnes det metoder tilgjengelig som er egnet for dette?
Oppgaven er avgrenset for å undersøke hvordan byggherrene regulerer i samsvar prinsippet om at en totalentreprenør i betydelig grad har ansvar og handlingsrom for å velge løsninger i prosjektet, herunder også løsninger for hvordan sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas. Oppgaven undersøker om byggherrene regulerer for å ivareta sin risiko, eller om de også regulerer forhold i sikkerhetsarbeidet som arbeidsgiver (entreprenør) allerede har ansvar for.
Oppgaven undersøker dette blant seks offentlige flergangsbyggherrer med store bygge- eller anleggsprosjekter som har stor kompleksitet og lang varighet.
Oppgavens problemstilling er:
På hvilken måte utarbeider offentlige byggherrer sin regulering av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø?
De tilhørende forskningsspørsmålene er:
1. Hvorfor velger byggherren å regulere?
2. Hvilken systematikk eller metodikk benytter byggherren i utvikling av regulering?
3. Hvordan benytter byggherren nødvendig kunnskap for å utvikle virkningsfull regulering?
Funnene tilsier at de offentlige byggherrene:
- I liten grad har oppmerksomhet på byggherrens risiko for å ikke oppfylle sitt ansvar, men i vesentlig grad velger å regulere forhold som er etter lov- og forskriftsverket allerede er arbeidsgivernes (entreprenørenes) ansvar og risiko.
- I liten grad benytter eksisterende metodikk for risikoanalyser og empiri/historikk, revisjon med flere for å sikre velinformerte beslutninger om fremtidig regulering.
- I stor grad benytter en reaktiv tilnærming, og i liten grad benytter risikovurdering som verktøy for å undersøke hvilke reguleringer som gir ønsket effekt eller resultat.
- I liten grad er systematiske i sin utarbeidelse av regulering for avtaler med entreprenørene, og at mye baseres på magefølelse.
- I liten grad involverer sin ledelse og andre relevante fagområder i utviklingen av sin regulering.
- I betydelig grad detaljregulerer arbeidsgivernes (entreprenørenes) arbeid, fremfor å praktisere i samsvar med prinsippet for totalentrepriser og fastsette rammebetingelser for arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Hovedkonklusjonen er delt i to, henholdsvis én metodisk konklusjon om gjennomføring av denne oppgaven, og én faglig konklusjon.
Den metodiske konklusjonen er at det bør gjennomføres en mer omfattende undersøkelse med flere informanter og med større variasjonsbredde på informantene. Dette for å sikre at funnene får enda større gyldighet.
Den faglige konklusjonen er relatert til undersøkelsens funn. Funnene indikerer betydelig forbedringspotensial i hvordan de undersøkte byggherrene utvikler sin regulering av sikkerhet, helse og arbeidsmiljø for avtaler med totalentreprenører. Spesielt gjelder dette bevissthet om hvorfor byggherren regulerer. Dette er basert på antagelse om at økt bevissthet om formålet også vil øke bevisstheten om hvordan arbeidet også best gjennomføres. | |
