Georadarundersøkelse: Utstein Gard og Utstein Kloster (ID87030). Mosterøyveien, Klosterøy, gnr. 254 bnr. 1 & 25. Stavanger Kommune, Rogaland

Abstract

I tidsrommet september 2023 foretok Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger, en geofysisk undersøkelse ved Utstein Kloster, på gnr. 254. bnr. 1 & 25, på Klosterøy i Stavanger kommune (figur 1). Museet undersøkte et avgrenset område tilknyttet klosteret (ID 87030), og omkringliggende kulturlandskap som omfatter en betydelig mengde arkeologiske lokaliteter. Undersøkelsen er tilknyttet forskningsprosjektet Maktens Havn som er et samarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS, Stavanger Maritime Museum, Karmøy kommune, Geopluss og Saga Subsea. Utstein kloster er landets best bevarte klosteranlegg fra middelalderen, med både kirken og nedre etasje av øst- og sørfløyen stående og i bruk (Ekroll, 2000), og er et av 12 freda kulturmiljø i Norge (Holgersen 2015). Det opptrer i historiske kilder allerede på 1000-tallet, og da som kongsgård for Harald Hårfagre etter slaget i Hafrsfjord i år 872. Klosteret ble bygd fra 1260-årene, men det er mulig at noen bygningsdeler er eldre og skriver seg fra et tidligere kongsgårdanlegg. I middelalderen var det kloster for augustinermunker. Etter reformasjonen var klosteret ubebodd i lengre perioder og bygningene forfalt, men det ble igjen tatt i bruk på 1700-tallet som fogdegård og dette var våningshuset på Utstein Gard frem til 1933. Utstein Kloster drives i dag som museum, konferansested, selskapslokaler og konsertarena gjennom Museum Stavanger. Vår kunnskap om klosteranlegget skriver seg hovedsakelig fra historiske kilder. Det er gjort mange metalldetektorfunn på områdene rundt klosteranlegget med datering fra romersk jernalder til middelalder, men det er ikke gjort mange arkeologiske undersøkelser av området. Den geofysiske undersøkelsen hadde derfor som formål å kartlegge klosteret og de dyrkede områdene rundt, for å forsøke å finne arkeologiske strukturer som i dag ikke er synlig på overflaten. Med bakgrunn i de mange metalldetektorfunnene, historiske kilder, og blant annet grøftegraving i området, vet vi at det er stort potensiale for å finne arkeologiske spor der. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over ca. 1 uke. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble konkludert med at undersøkelsen avdekket en stor mengde sikre (og mulige) arkeologiske strukturer.