| dc.description.abstract | For å styrke beredskapen i Norge er det innført nasjonale beredskapsprinsipper: Nærhet, likhet, ansvar og samvirke. Det siste og nyeste prinsippet som tiltrådde er samvirkeprinsippet. Dette prinsippet kom som et resultat etter 22 juli. I denne oppgaven ønsker vi å studere hvordan samvirke i Agder fylke fungerer, derfor baserer dette studiet seg på føringer fra myndighetene som omhandler beredskap, beredskapsplanlegging, uønskede hendelser, samvirkeperspektiv, kommunikasjon og forutsetninger for læring, som er viktig for å kunne etterleve samvirkeprinsippet. Samtidig har vi benyttet oss av teoretisk rammeverk innenfor de samme områdene som har vært en del av grunnlaget for innsamling av data. For å besvare problemstillingen, hvordan fungerer samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene i Agder fylke, gjennomførte vi åtte kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner hos de sentrale beredskapsaktørene. Intervjuene ble strukturert som individuelle, semi-strukturerte samtaler, der informantene ble stilt visse spørsmål, samtidig som de hadde frihet til å uttrykke det de mente var vesentlig for samvirke og beredskap i Agder fylke. Beredskapsaktører er nødt til å samarbeide med andre beredskapsaktører under krisehåndtering, da ulykker og kriser ofte er komplekse og kan ha store konsekvenser. Gjennom samvirke må beredskapsledere være forberedt på å håndtere kriser i samarbeid med andre organisasjoner.
Oppgaven viser at samvirke er viktig for alle aktører som har medvirket i dette studiet, og at de nærmest kan ses på som en liten beredskapsfamilie i Agder. Samvirke fungerer effektivt når sentrale beredskapsaktører har en enhetlig tilnærming og forståelse av konseptet. Flere viktige faktorer legger grunnlaget for et effektivt samvirke, inkludert felles informasjon, kommunikasjon og situasjonsbevissthet. Det som har vist seg å være en viktig faktor for et vellykket samvirke er felles øvelser, beredskapsplanlegging, samt uformelle samarbeidsformer. Andre viktige faktorer er klare ansvarsområder, tillit og en felles situasjonsforståelse. Avstanden er kort med tanke på kjennskap til hverandre, og terskelen for å møtes er lav selv utenfor faste møtedager eller øvelsesdager. For å opprettholde et godt samvirke, er det viktig å tenke på at man er nødt til å kontinuerlig jobbe mot forbedring, samtidig som man bør tenke på hvilke andre aktører som kan være nyttig å inkludere. Samfunnet er stadig i utvikling, dessverre ikke alltid i positiv retning, derfor er det viktig å utvikle beredskapen i tråd med utviklingen i samfunnet. Hva som ses på som et godt samvirke vil nok variere fra person til person, samt fra organisasjon til organisasjon. Nyere verktøy for bedre kommunikasjon og situasjonsforståelse er stadig under utvikling, og man bør hele tiden tenke at man kan bli bedre og lære nye metoder for å opprettholde en god beredskap og et godt samvirke. Samband og kommunikasjon spiller en sentral rolle for å kunne oppnå best mulig resultat. Effektiv respons under reelle hendelser avhenger av evnen til å oppnå felles situasjonsforståelse. | |
