| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Sannsynligheten for at sykepleieren møter ungdom i pårørenderollen er stor. Ungdom er generelt sett en sårbar gruppe. Hvordan ungdom blir møtt av sykepleier kan ha positive eller negative konsekvenser. Forskning viser at ungdom ofte ikke blir sett, hørt eller involvert i møte med helsevesenet, selv om vi ofte tror det motsatte. Det er helt sentralt at sykepleieren som møter ungdom er klar over eget ansvar, og har nok kunnskap om hvordan de skal gå frem i møte med dem.
Hensikt:
Hensikten med denne oppgaven er å beskrive hvordan sykepleieren best mulig kan ivareta ungdommer som pårørende til foreldre med kreft i palliativ fase på sykehus.
Metode:
Oppgaven benytter litteraturstudie som metode og baserer seg på kvalitative studier. Fire forskingsartikler ble valgt og analysert.
Resultat:
Funnene viser at sykepleiere generelt har for lite kunnskap og erfaring med ungdom i pårørenderollen. Barrierer og mangel på konkrete ansvarsområder gjør ofte sykepleieren usikker og fraværende i møte med ungdommene. Resultatene viser at informasjon og kommunikasjon bør tilpasses hver enkelt ungdom ut ifra deres individuelle situasjon og erfaring, samt modenhet og alder. Ungdom blir ikke tilstrekkelig ivaretatt og blir ofte nedprioritert i en travel hverdag.
Nøkkelord:
Ungdom, pårørende, kreft, forelder, sykepleie, støtte, anerkjennelse, ivaretakelse, involvering, informasjon, kommunikasjon, ressurser, omsorg og tillit. | |
