Smertekartlegging i sykepleien til personer med alvorlig demens

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn I dag antas det å være rundt 101 000 personer med demens i Norge, og det er høy forekomst av smerter i pasientgruppen. Personer med demens har et progredierende symptombilde, hvor nedsatt evne til kommunikasjon er sentralt på det alvorlige stadiet. Sykepleiere har en viktig rolle i smertekartlegging, men likevel forekommer det underdiagnostisering og underbehandling av smerter hos personer med alvorlig demens.

Hensikt Hensikten med oppgaven er å belyse utfordringer sykepleiere står overfor ved smertekartlegging hos personer med alvorlig demens, og på bakgrunn av dette bidra til økt kartleggingskompetanse hos sykepleiere i møte med denne pasientgruppen.

Metode Det er benyttet en allmenn litteraturoversikt som metode for denne oppgaven, som inkluderer fire analyserte forskningsartikler av kvalitativ tilnærming. Resultatene fra analysen og relevant faglitteratur blir brukt for å besvare oppgaven.

Resultater Resultatene viser at sykepleiere opplever det utfordrende å kartlegge smerter hos personer med alvorlig demens på bakgrunn av nedsatt evne til å selvrapportere smerter. Sykepleiere erfarer mistillit i tverrfaglig samarbeid, samt manglende relasjon, kontinuitet og tid som utfordringer knyttet til smertekartlegging til personer med alvorlig demens.

Nøkkelord: sykepleier, demens, smertekartlegging, erfaring, sykepleie funksjon, tverrfaglig samarbeid, relasjon, lidelse, Katie Eriksson

Summary

Background Today, it is estimated that there are around 101,000 people living with dementia in Norway, and there is a high prevalence of pain in this patient group. People with dementia has a progressive symptom profile, where impaired communication is central in the advanced stages. Nurses play a crucial role in pain assessment, yet underdiagnosis and undertreatment of pain for people with severe dementia persist.

Purpose The purpose of this study is to highlight the challenges faced by nurses in pain assessment for peoplle with severe dementia. Based on this, the aim is to contribute to increased assessment competence among nurses when dealing with this patient group.

Method A general literature review has been employed as the method for this study, including the analysis of four qualitative research articles. The results from the analysis and relevant literature are used to address the study´s objectives.

Results The findings indicate that nurses find it challenging to assess pain for people with severe dementia due to the diminished ability of patients to self-report pain. Nurses encounter mistrust in interdisciplinary collaboration, as well as challenges related to a lack of relationship, continuity, and time in the context of pain assessment for people with severe dementia.

Keywords: nurse, dementia, pain assessment, experience, nursing function, interdisciplinary collaboration, relationship, suffering, Katie Eriksson.