Hvordan opplever sykepleiere utfordringer i direkte samhandling med barn som pårørende?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn Helsepersonell er ifølge helsepersonelloven pliktet til å ivareta barn som er pårørende. I tillegg er helseinstitusjonen pliktet til å ha en med nødvendig kompetanse som er barneansvarlig. Videre står det i barneloven at barn har rett til å si sin mening i forhold til eget behov for oppfølging. Det er viktig å øke bevisstheten blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten for å opprettholde disse rettighetene og sikre forsvarlig oppfølging av barn som pårørende i henhold til lovverket. Hensikt Hensikten med denne oppgaven er å identifisere og utforske konkrete utfordringer som sykepleiere opplever i møte med barn som pårørende. Ved å analysere disse kan forbedringspotensial i forbindelse med slike situasjoner avdekkes. Metode Metoden i denne oppgaven er en integrativ litteraturoversikt for å belyse problemstillingen vår. Funn fra fire relevante vitenskapelige artikler, relatert faglitteratur og vår egen analyse og tolkning danner grunnlaget for anvendelse av resultatene. Resultater Lovverk i Norge gir retningslinjer for ivaretakelse av barn som pårørende. Mange sykepleiere opplever utfordringer som etiske dilemmaer og mangel på kompetanse med tanke på å møte barnets behov. Disse utfordringene påvirker sykepleieres evne til å utøve god praksis. Sykepleiere trenger klare strukturer, opplæring og støtte for å sikre forsvarlig oppfølging av barn som pårørende.

Nøkkelord Barn som pårørende, kreftsyke foreldre, spesialisthelsetjenesten, sykepleier