| dc.description.abstract | Bakgrunn
Antall eldre i samfunnet øker, og med det stiger også antall mennesker som lever med en demensdiagnose. Eldre som lever med demens er særlig i risiko for å utvikle underernæring. Dette kan føre til raskere degenerering av diagnosen, underliggende sykdommer og økt dødelighet, som kan medføre et større press på sykepleiere i hjemmesykepleien.
Hensikt
Å utforske underernæring hos hjemmeboende med demenssykdom, samt undersøke effektive forebyggende tiltak.
Metode
Oppgaven benytter seg av fem vitenskapelige studier, hvor to av studiene har kvalitativ metode og tre med kvantitativ metode. Ved bruk av analysemodellen til Friberg ble det utarbeidet hovedkategorier og underkategorier ut ifra resultatene til studiene. Sykepleieteori om demens og underernæring, og Virginia Hendersons teori om de 14 grunnleggende sykepleieprinsipp, utgjør grunnlag for oppgavens besvarelse.
Resultater
Sykepleieres utfordringer omfatter ikke bare manglende kunnskap og kompetanse knyttet til brukerne, men også utilstrekkelige rutiner og risikovurderinger for hver enkelt bruker. Godt samarbeid innad i organisasjonen og med pårørende kan være gunstig for ernæringsomsorgen. Flere av sykepleierne pekte på tid som et hinder for å oppnå god ernæringsmessig omsorg.
Konklusjon
Resultatene peker på manglende rutiner og dokumentasjon i ernæringskartlegging hos hjemmeboende brukere som lever med demens. Tid, ressurser og kunnskap er avgjørende for tidlig identifisering og iverksetting av målrettede tiltak. For å øke forståelsen og tidlig forebygging bør det legges vekt på økt oppmerksomhet og samarbeid.
Nøkkelord: Demens, underernæring, forebygging, hjemmesykepleien, sykepleier, kartleggingsverktøy. | |
