| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn:
Hvert år fødes ca. 13,4 millioner barn prematurt på verdensbasis. Da behandlingstilbudet for premature født etter 23 ukers gestasjonsalder stadig blir bedre, er overlevelsesraten økende. Likevel vil de fleste trenge langvarig sykehusinnleggelse, og dette kan føre til begrenset kontakt og interaksjon mellom den nyfødte og foreldrene. Videre kan dette føre til vanskeligheter rundt tilknytningsprosessen mellom dem. Når et barn fødes prematurt trenger det tett medisinsk oppfølgning på nyfødt intensivavdeling, hvor foreldrene kan ha behov for hjelp og veiledning fra sykepleier i tilknytningsprosessen.
Hensikt:
På bakgrunn av foreldres erfaring på nyfødt intensivavdeling, ønsker vi å belyse hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt tilknytning mellom foreldre og det premature barnet.
Metode:
Metoden som er benyttet i denne oppgaven er en litteraturoversikt. Vi har analysert seks vitenskapelige artikler som er relevante for vår hensikt, etter Fribergs metode for analyse (2022). Grunnlaget for denne oppgaven kommer fra artiklenes resultater, relevant bakgrunnsteori og refleksjoner.
Resultat:
Alle forskingsartiklene trekker frem foreldrenes behov for fysisk nærhet, tidlig kontakt og støtte fra sykepleierne på nyfødt intensivavdeling, som nøkkelord i opplevelsen av tilknytning til sitt premature barn.
Konklusjon:
Sykepleieren spiller en stor rolle i foreldrenes tilknytningsprosess til det premature barnet. Ved å legge til rette for at foreldrene skal kunne være nær barnet og delta i daglig stell, kan foreldrene få en følelse av at barnet er deres eget. Gjennom god kommunikasjon og relasjon til foreldrene, samt relevant og pedagogisk kunnskap, kan sykepleieren bidra til øket tillit i foreldrerollen. Videre kan foreldrene oppleve en mestringsfølelse, som kan bidra til å skape en sterkere tilknytning mellom foreldrene og det premature barnet.
Nøkkelord:
Tilknytning, premature barn, foreldre og nyfødt intensivavdeling | |
