| dc.description.abstract | Bakgrunn: Å være omsorgsgiver kan oppleves både givende og lærerikt, men det innebærer også en utsatthet. Den regelmessige belastningen en sykepleiere kan utsettes for som følge av sitt arbeid, gjør at en risikerer å utvikle omsorgstretthet. Dette kan påvirke sykepleieren selv, men det kan også påvirke den sykepleien pasienten mottar. Økt kunnskap og bevissthet rundt temaet kan bidra til en bedre forståelse av hva som skal til å forebygge omsorgstretthet, samt hvordan en kan komme ut av det.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å belyse omsorgstretthet blant sykepleiere og beskrive hvordan fenomenet kan oppleves.
Metode: Dette er en litteraturstudie som inkluderer én kvalitativ og tre kvantitative artikler. Samtlige artikler er fagfellevurderte og nivå 1 eller 2 i NSD – Register over vitenskapelige publiseringskanaler. Artiklene er analysert ved hjelp av Fribergs (2012) fremgangsmåte. Annen relevant litteratur og teori er også brukt i oppgaven.
Resultat: Utbrenthet og sekundært traumatisk stress kan føre til omsorgstretthet. Kvinner kan oppleve mer omsorgstilfredshet og omsorgstretthet. Grad av utbrenthet og omsorgstilfredshet påvirker intensjonen om å slutte. Omsorgstilfredshet kan fungere som en beskyttende faktor. Sykepleiere i alderen 50+ kan oppleve mer omsorgstilfredshet og de yngre mer sekundært traumatisk stress. Arbeid med flere grupper pasienter med ulikt pleiebehov, kan føre til økt omsorgstretthet. Store endringer i system eller praksis kan føre til mer sekundært traumatisk stress. Endringer i sykepleierledelsen kan føre til mindre omsorgstilfredshet og økt utbrenthet. Omsorgstretthet kan oppleves som et tap av medfølelse og en dyp utmattelse som også berører sjelen. Sykepleieren kan ta økt avstand og hele livet kan påvirkes. Erfaringen med omsorgstretthet kan gi ny innsikt.
Nøkkelord: Sykepleier, omsorgstretthet, utbrenthet, sekundært traumatisk stress og omsorgstilfredshet | |