Jordmors beskrivelse av å følge opp gravide kvinner med risiko for å utvikle svangerskapsdepresjon: en kvalitativ studie.

Abstract

Hensikt: Å undersøke jordmødre i svangerskapsomsorgen sin beskrivelse av å følge opp kvinner som var i risiko for å utvikle svangerskapsdepresjon. Problemstilling: «Hvordan beskriver jordmødrene i svangerskapsomsorgen ivaretakelse av gravide kvinner som er i risiko for å utvikle svangerskapsdepresjon». Metode: Studien hadde et kvalitativt design med hermeneutisk tilnærming. Studien ble gjennomført med semistrukturerte intervju med ni jordmødre i svangerskapsomsorgen på Vestlandet. Data ble analysert ved hjelp kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Vi kom frem til tre hovedkategorier: Jordmors trygge havn, å vokse i sin profesjonelle rolle og organisatoriske utfordringer. Hver av kategoriene ble underbygd av to til tre subkategorier. Jordmødrene ytret et stort ønske om ytterlig utdanning innen psykisk helse og de hadde behov for tilstrekkelig med tid til kvinnene. Jordmødrene ga også uttrykk for at de følte de satt med et stort ansvar som kunne være tungt å bære. Konklusjon: Med økt kunnskap, klare retningslinjer og nok tid til kvinnene kan flere kvinner med svangerskapsdepresjon bli oppdaget og få den hjelpen de trenger. Studien tyder på at jordmorutdanningen må revideres med økt fokus på psykisk helse. I tillegg bør allerede utdannede jordmødre få tilbud om kurs eller videreutdanning.

Nøkkelord: Svangerskapsdepresjon, jordmor, jordmødre, svangerskapsomsorgen, psykisk helse i svangerskapet, jordmorutdanning.

Aim: The aim of the study was to examine how the midwives in the antenatal clinics experienced caring for women at risk of developing antenatal depression. Research question: How does midwives in the antenatal clinics describe caring for pregnant women at risk of developing antenatal depression? Method: The study had a qualitative design with hermeneutic approach. Nine in-depth interviews were conducted with midwives in two antenatal clinics in Western Norway. The data was analysed with qualitative content analysis. Results: The analysis led to three main categories: The midwife’s safe haven, to grow in your professional role and organisational challenges. Each of the categories were supported by two to three subcategories. The midwives expressed a desire for more education related to mental health and sufficient time for taking care of the women. The midwives also expressed that they felt a big responsibility. Conclusion: With increased knowledge, guidelines and sufficient time for the consultations with the pregnant women, more women struggling with antenatal depression can be identified and treated. The study indicates that the midwife education should be revised, with more focus on maternal mental health. In addition, already educated midwives should be offered relevant courses and education.

Key words: Antenatal depression, perinatal mental health, maternal mental health, midwife, midwives, antenatal clinics, midwife education.