| dc.description.abstract | Helsesykepleieren er i en unik posisjon til å fange opp og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt. Ved omsorgssvikt skal helsesykepleieren arbeide tverrprofesjonelt og samarbeide med andre profesjoner. I denne studien var hensikten å utforske og beskrive helsesykepleiere på helsestasjon sin erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid med barnevern, ved oppfølging av omsorgssvikt på helsestasjon. Det teoretiske perspektivet var Erlend Vik sin typologi, som beskriver fire ulike former for helseprofesjoners samhandling. Studien har en kvalitativ design, med tematisk refleksiv analyse som metode og datainnsamling med fokusgrupper og vignett. Totalt deltok 16 kvinnelige helsesykepleiere, fra 8 ulike helsestasjoner. Analysen resulterte i 4 hovedtema: 1) Henvendelse til foreldre er et utgangspunkt for samarbeid med barnevern, 2) Frustrasjon når samarbeid med barnevern kunne vært bedre, 3) Kollegialt samarbeid for å hjelpe familien og 4) Relasjonsbygging mellom profesjonene. Deltakerne hadde en opplevelse av å få lite informasjon om barnevernets oppfølging. Manglende samarbeid skapte frustrasjon og usikkerhet hos helsesykepleieren. De ble usikre på deres rolle i oppfølgingen, og på hvilken hjelp familien fikk av barnevernet. Studien viser at det ikke finnes noen tydelige retningslinjer for hvordan helsesykepleieren skal samarbeide med barnevern ved omsorgssvikt. Deltakende helsesykepleiere hadde et ønske om tettere samarbeid med barnevernet. De ønsket å bygge relasjoner og få bedre kjennskap til hverandres profesjoner gjennom møteplasser. Bedre relasjoner kan bidra til bedre samarbeid. Et tverrprofesjonelt samarbeid kan gi familien en mer helhetlig oppfølging gjennom samkjøring av råd og oppfølging. | |