Kokainproblematikken i Norge - En framingstudie
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3135079Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (TN-ISØP) [1419]
Sammendrag
Problemstilling og hensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i hvordan media blir brukt av aktører involvert i kokainbeslag. Beslag av kokain har fått stor mediedekning de siste årene, og er svært dagsaktuelt for Tolletaten spesielt. Ytringer i media fra offentlige myndigheter har stor påvirkningskraft på den norske befolkningen, og det var derfor interessant for oss å se nærmere på hvordan problematikken blir framet. Med utgangspunkt i temaet for studien formulerte vi følgende problemstilling: Hvordan framer de involverte aktørene problematikken rundt kokainbeslagene for befolkningen i Norge gjennom media?
Forskningsspørsmål: For å få et dypere innblikk i problematikken valgte vi å utvikle følgende forskningsspørsmål. (FS 1) I hvilken alvorlighetsgrad blir problematikken fremstilt, og hva kan være årsaker til ulik framingstrategi for ulike aktører? (FS 2) Hvordan presenterer ulike aktører i media problemstillingen knyttet til Norge som transittland for kokainsmugling?
Metode: I denne kvalitative studien er det gjennomført en framinganalyse av utvalgte nyhetsartikler og publiseringer av Tolletaten. I analysen var vi på utkikk etter tre typer frames for å definere alvorlighetsgraden av problematikken: sikkerhetisering, risikofisering og krisefisering.
Resultater: Studien viser at våre tre utvalgte frames er gjennomgående i vårt datamateriale. Eksemplene vi trekker fram, viser til en variasjon av framingstrategi hos de involverte aktørene. Studien har vist at de involverte aktørene har ulike ståsted og agenda i henhold til problematikken, og at dette påvirker talehandlingenes alvorlighetsgrad. Problemstillingen knyttet til Norge som transittland har fått større oppmerksomhet i nyere tid enn tidligere, grunnet de store beslagene og etterforskning som er gjort det siste året. Denne problemstillingen er en pågående diskusjon, ettersom det ikke finnes bevis som tyder på at hypotesen faktisk er reell.
Konklusjon: Studien viser at aktørenes agenda spiller en stor rolle for hvordan de framer problematikken i media. Framingen vil påvirke hvordan befolkningen tolker og reagerer på talehandlingene, noe som kan være interessant for videre forskning rundt temaet.