Å møte en flyktning i fødsel - Jordmødres erfaringer med kvinner som har flyktet fra krigen i Ukraina

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Siden krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022, har over 72 000 flyktninger kommet til Norge. Flere av disse er representert blant Norges fødepopulasjon. Fordi dette tenkes å være en sårbar gruppe, er det nyttig å lære om hvordan jordmødre kan møte disse kvinnene under fødsel. Hensikten med denne studien er å utforske jordmødres erfaringer med kvinner i fødsel, som tidligere har flyktet fra krigen i Ukraina.

Metode: Det ble benyttet et kvalitativt design på studien. Data ble innhentet fra åtte jordmødre ved hjelp av semistrukturerte dybdeintervju. Innholdsanalysen til Graneheim og Lundman ble brukt som analysemetode.

Resultat: Jordmødrene i studien belyste viktigheten av å være villig til å bli kjent med kvinnens bakgrunn og identifisere hennes individuelle behov. De erfarte at språkbarrieren ble et hinder for å utøve den omsorgen de ønsket, i møte med fødekvinnene fra Ukraina.

Konklusjon: Det fremkommer at flere jordmødre opplevde at kvinnene i varierende grad kunne bære med seg traumer fra krig, og at de var i en ukjent kulturell kontekst. De opplevde et behov for å gi fødekvinnene ekstra støtte og omsorg under fødsel. Jordmødrene erfarte at tilstedeværelse var av betydning. Jordmødrene mente at språkbarrieren kunne påvirke kvinnens rettigheter under fødsel, og kunne føre til misforståelser. I tillegg kom det fram at det ble brukt lite kvalifisert tolk i fødselsforløpet, ofte fordi partner eller flerspråklige ansatte ble brukt som tolk. Økonomi og tilgjengelighet ble problematisert som utfordringer ved bruk av tolk.

Nøkkelord: Jordmødre, fødsel, flyktninger, Ukraina, kvalitativ

Background and aim: The war between Russia and Ukraine escalated in February 2022. Since then 72 000 refugees from Ukraine have migrated to Norway. Many of these refugees will give birth while living in Norway. These women can be defined as vulnerable, and consequently it would be advantageous for midwives to learn how to better care for refugee women. The aim of this study is to explore midwives experiences caring for women in labour, who migrated from the war in Ukraine.

Method: The methodical approach is a qualitative design. To explore the midwives experiences, eight midwives were interviewed. The Content Analysis Method of Graneheim and Lundman was used.

Results: The midwives in the study highlighted the importance of being willing to get to know the woman´s background, and identify her individual needs. The language barrier was an obstacle for quality of care in their interactions with birthing women from Ukraine.

Conclusion: It becomes apparent that several midwives experienced some women as traumatized due to experiences from the war, and it might be challenging to give birth in an unfamiliar cultural context. They felt additional need to care for and support the woman in labour, and experienced their own presence as important. They worried the language barrier could affect the woman´s rights during childbirth, and could lead to misunderstandings. Evidently professional interpreters were rarely used during labour, as partners or bilingual midwives were used as substitutes. Economy and insufficient availability were observed as obstacles to the use of interpreters.

Keywords: midwives, refugees, childbirth, labour, qualitative, Ukraine