| dc.description.abstract | Oppgaven analyser hvordan tollbetjenter kan bruke egne fordommer til å ivareta formålet med grensekontrollen best mulig gjennom et fenomenologisk enkeltcasestudie. Herunder foregår datainnsamlingen som semi-strukturerte intervjuer, med en tematisk analyse. Delproblemstillingene avdekker hvilke fordommer tollbetjentene vektlegger, samt positive og negative sider ved fordoms-bruken.
Analysen viser at tollbetjentenes bruk av fordommer innebærer å identifisere et avvik eller modus, med en påfølgende vurdering av troverdigheten gjennom interaksjon med kontrollobjektet. Hensikten er å identifisere reisende som indikerer en større sannsynlighet for treff, og vurdere om det er hensiktsmessig å bruke tid på en grundigere kontroll av den reisende. Dette fremstår som en fornuftig balanse mellom Tolletatens behov for å kontrollere og avdekke mest mulig ulovlig vareførsel, og inngrepet i de reisendes personlige sfære. Herunder er et bevisst forhold til bruken av egne fordommer og en lærevillighet og nysgjerrighet til kontinuerlig å videreutvikle fordommene avgjørende for at egne fordommer skal bidra positivt til utvelgelsesprosessen. Derimot kan en ensidig utvelgelse av kontrollobjekter og homogenitet ha en negativ påvirkning. Dette kan hindre en sammensmelting av ulike virkelighetssfærer, slik at viktig informasjon for videreutviklingen av tollbetjentenes beslutningsgrunnlag kan gå tapt. I tillegg er ressursbegrensninger en faktor som innskrenker tollbetjentenes muligheter i den subjektive utvelgelsen. | |