Arkeologisk undersøkelse av en innlandslokalitet fra steinalder med spor etter aktivitet fra jernalder og historisk tid. Hedleren, gnr. 58, Lund kommune. Prosjekt: Arkeologi på nye veier. «Hedlersvatnet»

Abstract

I denne rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, foretok av id 270566 Hedlersvatnet – et aktivitetsområde fra stein- og jernalder – i sesongene i 2021 og 2022. Bakgrunnen for undersøkelsen er planlagt ny E39 på strekningen mellom Røyskår i Agder og Ålgård i Rogaland i regi av Nye Veier AS. Lokaliteten lå på sørsiden av Hedlersvatnet, på gården Hedleren, gnr. 58, bnr. 2 m.fl. i Lund kommune. Med utgangspunkt i distribusjonen av littiske artefakter ble lokaliteten ved registreringen inndelt i 8 funnområder. Det ble ved den påfølgende arkeologiske undersøkelsen konstatert at flere av funnområdene utgjorde forstyrrede kontekster, og at de littiske artefaktene var relatert til dyrkningslag og dermed ikke var in situ. Bare tre av funnområdene ble tolket som bevarte aktivitetsområder fra steinalder; det gjaldt FO3, FO4-Vest og FO8. Det ble funnet til sammen 3604 littiske artefakter ved undersøkelsen. Det littiske materiale og dateringene viste en hovedbruksfase i SM, og aktivitet av mer sporadisk karakter i overgangen til TN. Dateringene indikerte gjentatt bruk av området over et relativt langt tidsspenn i SM. De undersøkte funnområdene representerer trolig korte opphold/rasteplasser brukt i forbindelse med utnyttelsen av et større landskapsrom der jakt, fiske og innsamling av ville planter har utgjort hovedervervene. Området langs den sørlige bredden av Hedlersvatnet utgjør en naturlig passasjekorridor for dyr, noe som sannsynligvis i stor grad forklarer aktiviteten og bruken av området i steinalder. I et større regionalt perspektiv har området langs Hedlersvatnet vært del av et nettverk av aktivitetsområder langs vassdragene som strakk seg fra kysten og innover i landet. Basisboplassene har sannsynligvis befunnet seg ved kysten, kanskje ved Eigerøya? Pollenanalysen fra lokaliteten viste at området i steinalder var preget av varmekjær løvskog og heivegetasjon. Makrofossilprøvene inneholdt funn av spiselige planter, noe som vitner om innsamling av ville ressurser fra skog/kratt, hei og strender fant sted på lokaliteten i steinalderen. Disse inkluderte blant annet hasselnøtter, skrubbær, einebær, bringebær og rotknoll/yngleknopper av vårkål. Kvantiteten av hasselnøttskall understøtter hypotesen om kortvarige eller sporadiske opphold her steinalderen. Det ble også funnet spor etter aktivitet fra andre forhistoriske perioder enn steinalder. Dette gjelder blant annet i form av 236 ikke-littiske artefakter (i hovedsak slagg) og en bygning (et mulig naust) fra romersk jernalder. Dateringene fanget også opp omfattende aktivitet i FJA, men disse var stort sett ikke relatert til spesifikke arkeologiske kontekster. Sporene etter senere forhistoriske perioder var vage og derfor vanskelige å sette inn i en større kontekst. Sannsynligvis indikerer de variert utmarksbruk (jakt, fiske, beite mm.) fra en nærliggende gårdsbosetning. Moderne (c.1700-1900 tallet) 14C-dateringene av trekull fra øvre jordlag på funnområde 2 og 4, i tillegg til pollenanalyser, ga tydelige indikasjoner på at et dyrkingslag fra nyere tid dekket disse funnområdene (og sannsynligvis flere). Basert på resultatene fra mikromorfologiske analyser er det sannsynlig at det er påført strømateriale fra fjøs iblandet leirholdig jord, liknende jordforbedringsmetoden kalt «plaggen», som er særlig kjent fra Nord-Tyskland og Nederland. Likheten i noen typer plantemakrofossilrester som ble funnet i dyrkingslagene og kulturlagene fra steinalder tyder på at det har skjedd en sammenblanding av arkeobotaniske rester fra tidligere tidsperioder med det moderne materialet i dyrkingslagene. På samme måte kan dyrkingsprosessen i moderne tid ha forstyret underliggende lag og forårsaket intrusjon av moderne materiale i kulturlagene fra steinalder.