Hvordan jordmødre arbeider for å forebygge fødselsrifter- en scoping review

Abstract

Bakgrunn: Fødselsrifter som involverer sfinktermuskulatur kan gi store senskader for kvinnene som rammes og disponerer for både fysisk og psykiske plager. Fødepopulasjonen er i endring som gjør at flere fødende nå enn tidligere står i risiko for å fødselsrifter. Hensikt: Formålet med oppgaven var å utforske og belyse hvordan jordmødre arbeider for å forebygge fødselsrifter ved spontane vaginale forløsninger. Ønsket med studien var å identifisere tiltak og teknikker som kan anvendes av jordmødre for å redusere forekomsten av fødselsrifter og samtidig kan bidra til en god fødselsopplevelse for kvinnen. Vi håpet også å øke bevisstheten rundt den psykiske belastningen jordmødre møter når det oppstår alvorlige rifter og hvordan det går an å gi støtte i denne situasjonen. Problemstiling: Hvordan arbeider jordmødre for å forebygge fødselsrifter ved spontane vaginale forløsninger? Metode: Vi har brukt scoping review som metode. Ved bruk av denne metoden hadde vi mulighet til å avdekke kunnskapshull og bidra til innsikt og avklaring på definisjoner og kontekster innenfor praksis som manglet. Inklusjonskriterier: Internasjonal og skandinavisk forskning som er overførbar til norsk praksis, publisert i tidsrommet 2014-2024. Systematisk søk ble gjennomført i databasene Cinahl, Medline/Ovid og Scopus. Etter vurdering av studiene ble 24 artikler inkludert. Resultat: Syv kategorier ble identifisert som dannet rammeverket for hvordan jordmødre arbeider for å forebygge fødselsrifter. Disse kategoriene var kommunikasjon, støtteteknikker, perineal massasje, varme kompresser, fødestilling, episiotomi, undervisning og fokus på et tema i avdelingen. Konklusjon: Forskning viser at det er flere riftforebyggende tiltak med effekt som jordmødre kan benytte seg av. Vi ser imidlertid at kommunikasjon som verktøy gjennom hele fødselen for å skape en relasjon til fødekvinnen er fordelaktig. Dette vil gjøre at kvinnen kjenner seg trygg på prosessene gjennom fødsel og kan gi større rom for å prøve ulike riftforebyggende tiltak i samsvar med hennes ønsker. Det gir også jordmor større mulighet til å ivareta kvinnens autonomi og medbestemmelse. Forebygging av fødselsrifter er et felt med behov for mer forskning.

Nøkkelord: Jordmor, spontan vaginal fødsel, sfinkterrupturer, fødselsrifter, forebygging.

Background: Perineal lacerations involving the sphincter muscles can cause significant physical and psychological distress for the women affected over a longer period after birth. The birth population is changing, with an increasing number of women at risk of perineal lacerations. Aim: The aim of this thesis was to explore how midwifes work to prevent perineal lacerations during spontaneous vaginal births. We aimed to identify measures and techniques that midwives can use to reduce the incidence of lacerations while contributing to a positive birth experience for the women. Additionally, we hoped to raise awareness about the psychological burden midwives face when obstetric anal sphincter injuries occur and how support could be provided in such situations. Research question: How do midwives work to prevent lacerations during spontaneous vaginal deliveries? Method: The method of this thesis is scoping review. Through this approach we could find knowledge gaps and contribute to insight and clarifications within practice that were lacking. Inclusion criteria: International and Scandinavian research applicable to Norwegian practice, published between 2014-2024. Systematic searches were conducted in the databases Cinahl, Medline/Ovid and Scopus. After assessment 24 articles were included. Results: Seven categories were identified that formed the framework for how midwives work to prevent lacerations. These categories were communication, manual perineal protection, perineal massage, warm compresses, birthing positions, episiotomy, teaching and focus on a topic in the department. Conclusion: Research indicate that midwifes can use several effective measures in preventing birth lacerations. Communication to establish a relationship with the birthing women so she feels confident in the process of birth could be advantageous. This gives the midwife more flexibility in trying different perineal techniques to prevent lacerations while still upholding the woman’s autonomy and decision-making. Prevention of birth lacerations is a field with need of more research.

Keywords: Midwifery, spontaneous vaginal births, birth lacerations, birth tears, prevention.