| dc.description.abstract | Hovedhensikten med denne masteroppgaven var å gjøre en litteraturstudie for å avdekke hvilken anestesimetode som gir lavest forekomst av alvorlige luftveiskomplikasjoner hos barn. Larynksspasme og bronkospasme regnes som to av de mest alvorlige luftveiskomplikasjonene som kan oppstå i forbindelse med generell anestesi til barn. Anestesimetodene som ble sammenlignet var total intravenøs anestesi med propofol og inhalasjonsanestesi med sevofluran. Målet med oppgaven var å gi økt kunnskap på dette feltet for å kunne gi støtte til anestesipersonell som arbeider med barn, slik at barn får en så trygg og god anestesi som mulig. Etter et omfattende litteratursøk ble det funnet 280 referanser på dette området, og etter en gjennomgang av alle inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier stod det til slutt igjen syv artikler som ble inkludert for gjennomgang i denne oppgaven. Av de to alvorlige luftveiskomplikasjonene, larynksspasme og bronkospasme, så var det signifikant lavere forekomst av larynksspasme hos pasienter som fikk total intravenøs anestesi, sammenlignet med de som fikk inhalasjonsanestesi, mens det var ingen signifikante forskjeller i forekomst av bronkospase i de to gruppene. Både alder, luftveissykdommer, luftveisteknikk, luftveisnær kirurgi og anestesipersonellets kompetanse er trukket frem i artiklene som sentrale risikofaktorer for larynksspasme og bronkospasme ved generell anestesi til barn. | |