Hvilke erfaringer har intensivsykepleiere med etterlattesamtaler, og hvordan kan disse forbedres?

Abstract

Bakgrunn: Når pasienter dør på intensivavdelinger, etterlates pårørende i et ukjent og høyteknologisk miljø. Flere studier viser at etterlatte har høy risiko for å utvikle psykologiske lidelser i etterkant av dødsfall. Intensivsykepleiere spiller en viktig rolle i å anerkjenne og ivareta etterlattes behov for omsorg før, under og etter dødsfall. Ved å tilby etterlattesamtaler, får etterlatte muligheten til å reflektere og stille spørsmål rundt dødsfallet. Hensikt: Å undersøke intensivsykepleieres erfaringer med etterlattesamtaler på en intensivavdeling, og kartlegge hvordan nevnte etterlattesamtaler kan forbedres. Metode: Vi har gjennomført en kvalitativ studie med to fokusgruppeintervjuer. Vi hadde totalt ni deltakere, hvor alle var intensivsykepleiere. Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalyse ble benyttet i analyseprosessen av datamaterialet. Funn: Masterstudien vår viste at intensivsykepleiere betrakter etterlattesamtaler som svært verdifulle i sorgprosessen de etterlatte gjennomgår. Imidlertid velger få etterlatte å møte til etterlattesamtale. Deltakerne i studien identifiserte ulike barrierer som skaper utfordringer i gjennomføring av etterlattesamtaler på avdelingen. Analysen resulterte i tre kategorier: Uklar organisering av samtalen, uklar prioritering og uklar forståelse av sykepleierrollen. Konklusjon: Funnene i masterstudien reflekterte uklare retningslinjer, som gjør det utfordrende for intensivsykepleierne å ta plass i etterlattesamtalen. Intensivsykepleierne føler seg ofte alene i ivaretakelsen og omsorgen av de etterlatte, og opplever ofte at intensivlegen fokuserer på det medisinkfaglige. Deltakerne i studien ga uttrykk for at det ikke er avsatt tid til etterlattesamtaler, og at samtalene dermed kommer i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Mangel på opplæring førte til usikkerhet blant intensivsykepleierne. I tillegg viste funnene at få etterlatte velger å komme inn til etterlattesamtaler. Både mangel på tid og opplæring kan påvirke at intensivsykepleierne ikke nødvendigvis bevisstgjør samtalens betydning for de etterlatte.

Background: When patients die in intensive care units, relatives are left behind in an unfamiliar and high-tech environment. Multiple studies show that the bereaved have a high risk of developing psychological disorders following the death of a loved one. Intensive care nurses play an important role in recognizing and looking after the bereaved and their need for care before, during and after death. By offering bereaved conversations, the bereaved are offered an opportunity to reflect and ask questions about the death. Purpose: To explore intensive care nurses experiences with bereaved conversations in an intensive care unit, and identify how bereaved conversationscan be improved. Methods: We conducted a qualitative study utilizing two focus group interviews, involving a total of nine participants, all of whom were intensive care nurses. Graneheim and Lundman´s qualitative content analysis was used in the analysis process of the data material. Results: Our findings have demonstrated that the intensive care nurses recognize the value of bereavement conversations in providing support to the bereaved. However, few of the bereaved choose to attend bereaved conversations when offered. The participants recognized several obstacles in conducting bereavement conversations in the unit. The analysis resulted in three categories: Unclear organization of the conversation, unclear prioritization and unclear understanding of the nursing role. Conclusion: Our findings have demonstrated unclear guidelines, making it challenging for the intensive care nurses to take part actively in bereavement conversations. The intensive care nurses often felt alone in caretaking of the bereaved, as the intensive care physician often focuses on the medical aspects of the death. The participants expressed that there is little to no time set aside for bereaved conversations, and that this comes in addition to the other work tasks. Lack of training led to uncertainty among intensive care nurses. In addition, the findings have indicated that few bereaved choose to attend bereaved conversations. Both lack of time and training may influence intensive care nurses' awareness of the significance of the conversation for the bereaved.