Når imitasjon møter virkelighet: "Var det ekte?" Styrker og svakheter ved valg av ulike typer markør, i simuleringstrening for intensivsykepleiere. En kvalitativ studie.

Abstract

Bakgrunn: I debatten om å utdanne flere intensivsykepleiere, reises spørsmål ved om simuleringstrening kan erstatte deler av praksis. Simuleringstrening viser lovende resultater både nasjonalt og internasjonalt. Det pekes også på at simuleringstrening knytter teori og praksis sammen. Forskning viser at simuleringstrening skaper trygghet, læring og utvikling av ferdigheter. Hensikt & problemstilling: Hensikten med denne studien er å belyse styrker og svakheter ved bruk av ulike typer markør, henholdsvis levende markør og pasientsimulator, i simuleringstrening for intensivsykepleier. Problemstillingen besvares med følgende forskningsspørsmål; «Hvordan skape læring i simulering?» og «Hvordan kan bruken av forskjellige typer markør optimalisere simuleringstrening?» Metode: Denne studien har et kvalitativt design, med fokusgrupper som datainnsamlingsmetode. Det ble utført simuleringstrening i forkant av to fokusgruppeintervju med totalt syv deltakere. Simulering og intervju ble utført på et simuleringssenter. Det ble benyttet kvalitativ innholdsanalyse for analyse av data. Funn: Analysen avdekket to tema; 1) Forberedelse og struktur i simuleringstrening skaper læring. Dette omhandler utbyttet av simulering, samt detaljer og spesifikasjoner i simuleringstrening. 2) Valg av markør avhenger av hensikt med simuleringstrening. Dette handler om gevinster og begrensninger ved levende markør og pasientsimulator. Konklusjon: Funnene gjort i studien viser at valg av type markør avhenger av læringsmål i simuleringstrening. Funnene tyder på at trygghet i simulering, samt forberedelse gjort av både deltakere og fasilitator bidrar til læringsutbyttet. Nøkkelord: Simulering, intensivsykepleier, levende markør, pasientsimulator, læringsutbytte, realisme, kvalitativ, fokusgruppeintervju.

Background: In the debate about educating more intensive care nurses (ICU nurses), there is a question whether simulation training can replace clinical practice. Simulation training shows promising results both nationally and internationally. It is pointed out that simulation training combines theory and practice. Research shows that simulation training creates confidence, learning and development of skills. Purpose: The purpose of this study is to illustrate strengths and weaknesses with different types of modalities, standardized patient and patient simulator, in simulation training for ICU nurses. The problem statement is answered using the following research questions; “How to create learning in simulation?” and “How can the use of different modalities optimize simulation training?”. Methods: this study has a qualitative design, with focus groups as the data collection method. Simulation training ahead of two focus group interviews with a total of seven participants was carried out. Simulation and interviews were conducted in a simulation centre. A qualitative content analysis was used for analysing the data. Results: The analysis uncovered two themes; 1) Preparation and structure in simulation training creates learning. This describes the outcome of simulation, and details and specifications in simulation training. 2) Selection of modalities depends on the purpose of simulation training. This describes profits and limitations with a standardized patient and patient simulator. Conclusion: Findings in this study shows that selection of modalities depends on the learning objectives in the simulation training. Findings suggest that safety/confidence in simulation, and preparations by both participants and facilitators contributes to learning outcomes. Keywords: Simulation, Intensive care nurse, ICU nurse, Standardized patient, patient simulator, learning outcome, fidelity, qualitative, focus group interview.