| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien var å belyse pasienter med psykosesymptomer og miljøterapeuters erfaring med hvilke elementer som kan fremme eller hemme bedringsprosessen på sengepost. Det er brukt kvalitativ metasyntese som metode i denne kunnskapsoppsummeringen. Gjennom systematisk litteratursøk ble data samlet fra publiserte kvalitative primærstudier. Analysen identifiserte to overordnede tema og seks undertema. Miljøterapeutperspektivet identifiserte erfaringer om hva i arbeidshverdagen som fremmer eller hemmer god pasientbehandling som overordnet tema, mens arbeidsmiljø og terapeutisk allianse utgjorde undertema. Pasientperspektivet identifiserte erfaringer med hva som fremmer eller hemmer bedring hos pasienter med psykosesymptomer som overordnet tema, mens miljøet på sengepost, brukermedvirkning, pasient-pasient relasjon og relasjon til personal utgjorde undertemaer. Resultatene viste sprikende pasienterfaringer. Noen studier presenterte pasienterfaringer der pasientene opplevde å bli møtt med engasjement, støtte og respekt. Andre pasienterfaringer viste til dårlig behandling, hvor de ble ignorert og oversett. I relasjonene der pasientene følte seg møtt som likeverdig og verdsatt, fremmet det bedring og håp. Noen studier viste at pasientene ble behandlet empatiløst og som verdiløse, opplevelsene virket hemmende på bedringsprosessen. Miljøterapeutenes erfaringer var mer samstemte. Støtte og samarbeid blant kollegaer bidro til å fremme god pasientbehandling. Veiledning ble beskrevet som viktig, men tilbudet om profesjonell veiledning varierte. Konklusjonen var at relasjonelle kvaliteter er med på å skape en god terapeutisk allianse, noe som er grunnleggende for et vellykket behandlingsresultat. Veiledning og samarbeid mellom miljøterapeutene bidro til å styrke miljøterapeutenes opplevelse av samhold noe som direkte virket positivt inn på pasientbehandlingen. Skadelige relasjoner til miljøterapeuter og medpasienter bidro hemmende i pasientens individuelle bedringsprosess. | |
