Overvannshåndtering i urbane rom: En studie av grønne vegger og deres multifunksjonelle fordeler

Abstract

Oppgaven undersøker bruk av naturbaserte løsninger, særlig grønne vegger, for effektiv overvannshåndtering i urbane områder. Målet er å vurdere hvordan slike løsninger kan integreres i byplanlegging for å håndtere utfordringer knyttet til økt nedbør og klimaendringer. Ofte er det kun den grønne kvaliteten til grønne vegger som blir tatt hensyn til, men denne studien viser at de også kan ha betydelige praktiske fordeler for overvannshåndtering, i kombinasjon med et blågrønt tak.

En sentral del av prosjektet er å utforske nye metoder for å møte vannbehovene til grønne vegger. Studien viser at disse metodene er spesielt effektive når de kombineres med blågrønne tak, som forsinker og håndterer overvann på en bærekraftig måte. Prosjektet inkluderer også et redesign av et parkområde der tradisjonell overvannshåndtering ikke er nødvendig på grunn av de grønne veggenes kapasitet. Videre brukes Jan Gehls 12 kvalitetskriterier for å skape et område som oppfyller menneskelige behov for opphold, lek, aktivitet, universell utforming og estetisk kvalitet.

Oppgaven sammenligner naturbaserte løsninger med tradisjonelle infrastrukturelle tiltak som fordrøyningskammer og offentlige overvannsnett. Naturbaserte løsninger viser seg å ha flere fordeler, inkludert lavere vedlikeholds- og konstruksjonskostnader, økt biologisk mangfold, forbedret estetikk og bærekraftige fordeler. De bidrar også til å nå flere av FNs bærekraftsmål, spesielt mål relatert til bærekraftige byer og samfunn, bekjempelse av klimaendringer, og beskyttelse av økosystemer. Studien belyser også noen ulemper med bruken av naturbaserte løsninger.

Grønne vegger og blågrønne tak er effektive for å håndtere overvann, redusere flomrisiko og forbedre miljøkvaliteten i byområder. De gir også sosiale og estetiske fordeler som kan øke livskvaliteten for byens innbyggere. Ved å integrere disse løsningene i byplanlegging, viser studien hvordan urbane områder kan bli mer motstandsdyktige mot klimaendringer og samtidig oppnå en høyere grad av bærekraft og trivsel.

The assignment examines the use of nature-based solutions, particularly green walls, for effective stormwater management in urban areas. The goal is to assess how such solutions can be integrated into urban planning to address challenges related to increased precipitation and climate change. Often, only the green quality of green walls is considered, but this study shows that they can also have significant practical benefits for stormwater management, especially when combined with a blue-green roof.

A key aspect of the project is to explore new methods to meet the water needs of green walls. The study shows that these methods are particularly effective when combined with blue-green roofs, which delay and manage stormwater in a sustainable manner. The project also includes a redesign of a park area where traditional stormwater management is not necessary due to the capacity of the green walls. Furthermore, Jan Gehl’s 12 quality criteria are used to create an area that meets human needs for stay, play, activity, universal design, and aesthetic quality.

The assignment compares nature-based solutions with traditional infrastructural measures such as detention chambers and public stormwater networks. Nature-based solutions have several advantages, including lower maintenance and construction costs, increased biodiversity, improved aesthetics, and sustainable benefits. They also contribute to achieving several of the UN’s Sustainable Development Goals, especially goals related to sustainable cities and communities, combating climate change, and protecting ecosystems. The study also highlights some disadvantages of using nature-based solutions.

Green walls and blue-green roofs are effective in managing stormwater, reducing flood risk, and improving environmental quality in urban areas. They also provide social and aesthetic benefits that can enhance the quality of life for city residents. By integrating these solutions into urban planning, the study demonstrates how urban areas can become more resilient to climate change while achieving a higher degree of sustainability and well-being.