Digitoll - en ny hverdag

Abstract

Digitoll ble introdusert som den nye hovedregelen for deklarering av gods 1. januar 2023, da vareførselsloven trådte i kraft. Det nye systemet skulle vise seg å ikke være ferdig utviklet, noe som førte til at frister ble utsatt til 1. april 2025. I arbeidet med Digitoll samarbeider Tolletaten med næringslivet slik at løsningen skal bli best mulig i det man går over i perioden der det blir obligatorisk. Problemstillingen som skal besvares er «hvilke forventninger har Tolletaten og spedisjonsbransjen til Digitoll?».

Teorien som er lagt til grunn for oppgavens utvikling er i størst grad styringsteori, men forholdet mellom offentlige og private organisasjoner og det instrumentelle perspektivet er også vektlagt.

I arbeidet med oppgaven er det benyttet kvalitativ metode i form av individuelle intervjuer når det er innhentet data som har til hensikt å svare på problemstillingen. Det er intervjuet totalt fem informanter, der tre representerer spedisjonsbransjen, og to representerer Tolletaten.

Det kan konkluderes med at forventningen til Digitoll er at veien dit er uforutsigbar og utfordrende, men at sluttproduktet er et bra konsept. Dette er en formening som støttes av flertallet av informantene som er intervjuet i undersøkelsen.

Digitoll was introduced as the new main rule for declaring goods on January 1st 2023, when "vareførselsloven" came to force. The new system turned out not to have been fully developed, which led to the deadlines being postponed until April 1st 2025. In the work with Digitoll, the Norwegian Customs Authority collaborates with the business community so that the solution will be the best possible in the transition to the Digitoll becoming mandatory. The problem to be answered is "what expectations do the Customs and the forwarding industry have to Digitoll?".

The theory used as a foundation for the development of the thesis is largely management theory, but the relationship between public and private organizations and the instrumental perspective is also emphasized.

In the work with the thesis, a qualitative methos had beed used in the form of individual interviews when data has been obtained that is intended to answer the problem. A total of five informants were interviewed, where three represent the forwarding industry, and two represent the Norwegian Customs.

It can be concluded that the expectation of Digitoll is that the road there is unpredictable and challenging, but that Digitoll in the end is a great concept. This is an opinion that is supported by the majority of the informants interviewed in the survey.